Tyfus sin valgavis

Feite Erna spyr så det ljomer

2009-08-22T14:24:00.000-07:00

Feite Erna har blitt tvunget til å gå på slankekur. Hun mistet den lukrative stortingspensjonen, mistet ansikt på grunn av høyres stadig mer elendige valgresultater og mistet så jobben hun fikk på høyres pressekontor, og er nå på sykelønn etter et grasalt mentalt sammenbrudd.

Det har ikke vært greit å være Erna de siste årene, spesielt ikke etter at høyres forslag til sykelønn ble gjennomført ved hjelp av Rasistpartiets stemmer. Det begynte med at hun ble tvunget til å slanke seg fordi hun rett og slett ikke hadde penger til mat lenger og måtte begynne å spise klærne sine, men selv det var ikke enden på visen for stakkars, ikke lenger så feite (men fortsatt vulgære) Erna. Det var først når hun ble tvunget til å gå løs på sitt store lager av uvaskete underbukser og stinkende sko at det gikk helt adundars med henne, og hun spydde så det ljomet, og hun ble tvunget til å innrømme at «høyres mangel på bidrag til norges sosiale sikkerhetsnett nok hadde vært en smule virkelighetsfjernt».

Dette var en melding og innstendig bønn fra fremtidens Erna til nåværende leder i høyre, Erna Solberg om å tenke seg om ti ganger før hun kommer med slike idiotiske uttalelser igjen, og om at hun må melde seg ut av høyre så snart som mulig før hun ødelegger både sitt eget liv og det til utallige andre i norges vidstrakte land.

En mislykket middag

2009-08-22T13:45:00.000-07:00

Tyfus prøvde å spise valgseddelen, men fant den så uappetittlig at han spydde opp igjen ertesuppen han hadde til middag dagen før, som hadde ligget og gjæret i tynntarmen hele tiden og bare ventet på den uappetittlige valgseddelen som Tyfus var dum nok til å putte i magen.

Tyfus sverger på å aldri gjøre det igjen.

Tyfus elsker ertesuppe.

Valgflesk kan han dog styre sin begeistring for.

Buss stormet av væpnete ranere

2009-03-23T20:53:00.000-07:00

Truet vettskremte passasjerer
med SVÆRE maskinpistoler på Holmlia i natt

En buss på Homlia i Oslo ble i natt stormet av væpnete ranere utkledd som politi. De ble fotografert midt under udåden. Det kommer helt klart fram på bildet hva som her har skjedd.

Folk som har sett ranerne bes melde fra til politiet.

- Forbrytere blir bare mer og mer utspekulerte, sier Kommandant Ingrid Killengren i en bitter kommentar, før hun danser polka på taket av politihuset og uler som en ulv i fåreklær.

Kloroform

2009-01-23T12:50:00.000-08:00

Jeg går og snuser i reva di hele kvelden. Det er slik en smittende duft. Du drar meg i storetåen, men drar litt for hardt og den knekker med en kvalmende lyd. Jeg har ikke spist middag i dag og skrubbsulten som jeg er slikker jeg deg i reva til alt er rent og pent der. Vi vet begge at du ikke er særlig flink til å vaske gulvet.

Slik går det når man har mange gjøremål og ingenting går riktig som det skal. Det blir uvilkårlig en del slike dager innimellom.

Alt går tregt hele kvelden, rett og slett. Til og med oppvasken.

I sengen går det ikke stort bedre. Du har noe dritt festet på ryggen og jeg prøver frenetisk å vaske det av. Det går ikke så bra. Du skriker i smerte og jeg må oppgi redningsforsøket. Jeg prøver å trøste deg, men det hele går til helvete da jeg kjenner at det sildrer nedover lårene mine og det går opp for meg at jeg pisser på deg. Du blir skikkelig forbannet og nekter å ligge i sengen resten av natten.

Jeg ligger der, og snufser og breker, og får ikke sove, mens du ligger på gulvet og snorker så høyt at hele huset rister.

Noen dager bør man simpelthen la være å stå opp av sengen.

Tyfus leser torsdagslogikk - Knut Johannesen

2009-01-23T12:20:00.000-08:00

Jeg glir på de tusen skøyteskjær,
de tusen skjørteskjær
Jeg glir på bananskall
De råtne bananskall
Jeg snufser i regnværet
Det regner fra himmelen
Det renner fra nesen
Det renner praktisk talt overalt

Isen sprekker under mine skøyter
Min skøyte seiler på alle hav
Alle hav alt hav alle hav
Ved middagstid
Dukker en enorm blekksprut opp
Vi ser den akkurat da
Månen danser polka i solskinnet
Så drittlorten står

Min båt forliser på et skjær
De tusen skjær
Utenfor min vakre holme
Tre turer til fjells
Seks turer til sjøen
En tur til tåkeheimen
Verden blir rød og utydelig
Og plutselig er alt bare
Veldig logisk og liketil
Spis ikke froskelår
Og alt blir bra

Tyfus 2009-01-23

Vinneren

2008-11-29T16:35:00.000-08:00

Ja, da er det fortsatt noen uker igjen til finalen i Lynbloggen, men i realiteten har Teknobøllen allerede vunnet. Han har ingen konkurrenter igjen og vinner på default.

Vi har truffet han, i hans bolig i havet.

Så hvordan smakte de, Teknobøllen?

De smakte aldeles utmerket. Litt mer krydder hadde gjort seg, men jeg er kjempefornøyd. Det er sjelden man får så god mat. Det sies at løven, med en gang den får smaken på bloggere aldri vil spise noe annet. Det er det møre kjøttet, skjønner du. Det finnes knapt maken i hele dyreriket. Jeg må også si at jeg likte å spise uten kniv og gaffel. Det satte helt klart en ekstra spiss på det hele, på det vidunderlige måltidet. Du kan også skrive at jeg ser skikkelig fram til seiersfesten. Det skal bli greier.

Kvalifiserte bloggere på første restaurantbesøk

2008-11-05T18:51:00.000-08:00

Etter en hard kvalifiseringsrunde på Lynbloggen går Tyfus og de andre av dagens konkurransedeltagere på restaurantbesøk. De merker hvor hardt dette er, merker presset.

Juksetispe smiler til servitøren og blunker forførerisk til henne.

- Vi vil sette stor pris på å få det beste bordet deres.

- Vi har bare gode bord, sier servitrisen uforstyrret. – Alle er av solid tre og kan ikke lett ødelegges.

- Solid tre er det siste nye på børsen, opplyser Teknobøllen opplysende.

- Jeg trodde det var hopp fra femte etasje? Sier Traskeballe forbauset.

- Det også, nikker Teknobøllen uforstyrret.

De setter seg ned ved bordet. Det lukter der. En stor kjøttbit med mistenkelig utseende ligger på gulvet. Alle unngår den så godt de kan. Trubaduren kommer så vidt bort i den og den hveser stygt.

- Ah, jeg er utslitt, sier Juksetispe og strekker armene over hodet. – Det har vært en lang og trøttende dag. Disse konkurransene er så kjedelige.

Servitrisen kommer med menyen.

- Vi har et spesielt tilbud på Ostepølse i dag, opplyser hun blidt.

Tyfus rynker på nesen.

- Jeg tror jeg står over det tilbudet. Jeg har aldri likt ostepølse noe særlig.

- Så, hvordan smaker Ostepølse i dag? Spør Teknobøllen.

- Sikkert like forferdelig som alle andre dager, sier Traskeballen med et glis. – Døde bloggere smaker alltid ille.

- Vi tar den vanlige menyen, sier Tyfus rystet til den spyende servitrisen.

Og slik endte dagen (og middagen), i munnvann, spytt og sterkt syreholdig magesaft.

- Husk å stemme på din favorittblogger i dag, sier bloggeren For Syns Skyld forførende til servitrisen idet de forlater lokalet. – Det blir en masse ostepølser på de som stemmer mest.

Tyfus presenterer: Verdens første ikke-eksisterende blogger

2008-11-03T18:43:00.000-08:00

I natt er en stor dag. Tyfus har endelig funnet en blogger. Han fant han på havets bunn, like utenfor Drøbak. Hans navn er Teknobøllen og han er en knakende grei kar.

- Så, Teknobøllen, når begynte du å blogge og hvorfor gjorde du det?

- Like etter at marsipankisten min ble spist opp av glupske pirajafisker, antar jeg. De spiste opp kisten min og de spiste opp meg. Det var bare skinn og bein igjen. Da fant jeg ut at tiden var inne til å starte en blogg. Det er veldig kaldt her nede på havets bunn, og veldig ensomt. Jeg tenkte vel som så at noe måtte jeg foreta meg. Mange flere besøker meg nå enn de ville ha gjort hvis jeg ikke hadde begynt å blogge.

- Men pirajafiskene svømmer jo ikke i sjøløvevann?

- Nettopp. Derfor blir det langt flere sunne besøkende. Hvis Pirajafiskene hadde svømt i sjøløvevann ville alles besøk blitt av nokså kort varighet.

- Vel, det er strålende at jeg fant deg, Teknobøllen. Vi har en masse deltakere i år, langt flere enn i fjor, faktisk, og ingen, bortsett fra du har blitt spist ennå. Visste du forresten at pirajafisken er en delikatesse blant bloggere?

- Nei, det visste jeg ikke. Det beviser bare det jeg sier om at man lærer noe nytt hver dag.

Intervjuet fortsetter i det uendelige. Teknobøllen har mye på hjertet og han legger ikke skjul på det. Han er også helt klart glad i fisk og tar en bit mellom hver setning.

- Så, hvorfor valgte du navnet Teknobøllen?

- Navnet falt helt unaturlig, antar jeg. Jeg liker å være bøllete, mot teknomusikere.

Tyfus har aldri likt tekno noe særlig han heller, men han holder klokelig kjeft.

- Tilslutt, hvor høyt regner du med å komme i lynbloggkonkurransen?

- Jeg regner med å vinne, selvsagt. Siden jeg er verdens siste, gjenlevende blogger bør det være rått parti.

Dermed sluttet intervjuet som det begynte, i munnvann, spytt og sterkt syreholdig magesaft. Tyfus svømmer tilbake til overflaten og trekker pusten dypt og inderlig, og er sjeleglad for at han ikke blogger.

Welcommen til Lynbloggen

2008-11-03T14:11:00.000-08:00

Lynbloggen er tilbake, til glede for alle norske bloggere i norge overalt. Vi og vår store klovn, Tyfus skal i år utrolig nok kåre tilstedeværelsen av bloggere.

Vi må bare finne dem først.

Lynbloggen vil i år slå ned i alle norske hjem overalt i ukene som kommer, også i steinrøysa opp i bakken. Vi har riktigsnok endel tekniske problemer, men undertegnede har blitt fortalt at slike ting må man rett og slett regne med i denne vår gloriøse høyteknologiske tidsalder.

Lytt til slagene av vår store klokke. Den slår tre og et halvt slag like før midnatt, og det siste halve slaget like etterpå. Klokken er veldig viktig. Den har en melodiøs og helsprø lyd, og signaliserer og symboliserer hele vår vide verden av ikke-eksisterende bloggere. Lytt til klokken på et sted like ved din tissefant, eller din tissefantine.

Lynet slår ned der du minst venter det. Støre ting vil skje når klokken sier sex.

I disse valgtider gjelder det å stå, folkens.

Tyfus rangerer bloggere

2008-08-06T16:40:00.000-07:00

Tyfus følger opp suksessen fra i går og lager sin egen liste over hvem som er gode og dårlige bloggere og hva som er god og dårlig blogging.

Som nummer SYV har vi folk som Ostepølse. Han er virkelig bunnsopet av bunnsopet. Ostepølse er alltid enig med siste taler og sier aldri noe kontroversielt. Han er venner med alle og ingen, og har et nokså begivenhetsfattig liv.

Nummer SEKS er PC-kongen. Han er teknisk perfekt og vet alt om datamaskiner. PC-kongen har studert blogging ned til minste detalj og gjort det til en vitenskap. Han vet nøyaktig hva og hvem som er en god blogger. Her er bullshitfaktoren spesielt stor og man bør definitivt ikke lytte til en slik tulling, verken når det gjelder blogging eller andre ting.

På posisjon FEM finner vi typer som Trubaduren. Trubaduren bare traller i vei og bryr seg fint lite om annet enn sine skillingsviser. Trubaduren linker litt til aviser og sånt, men finner det egentlig ikke bryet verdt. Favoritten hans er Evert Taube, and that’s it.

Nivå FIRE inneholder partipolitiske bloggere og lignende. Her er det Partiet for alle pengene og lite annet teller. Dette er en gjeng som er veldig glad i å komme med vikarierende argumenter for å hindre at folk ser den store, store tomheten de har i stedet for en hjerne.

Kategori TRE er den store majoritetens nivå, gjennomsnittsbloggeren med stor B. Minst nitti prosent av alle bloggere hører hjemme her. Dette er koselige folk som heller vil sitte hjemme og strikke fremfor å si noe, si noe som helst som engang illustrerer en aktiv hjerne. De er opptatt av kjendiser, jobben, kjæresten, hverdagslivet og den nærmeste omgangskretsen. Memer og tagging er også svært populært hos denne gruppen. De på dette nivået linker veldig mye til etablerte media, og bryr seg lite med å undersøke saken på egen hånd før de skriver noe om noe.

På nest øverste hylle finner vi den kritiske bloggeren. Han eller hun er, som Tyfus sier kritisk, men anstrenger seg for å være høflig og å ikke heve stemmen, selv om det går på bekostning av det han eller hun skriver om. På dette nivået finnes det folk som skriver kritisk om samfunnet, men helst bare om små deler av det, på bekostning av helheten. De aller fleste her også er faktisk nokså bortreist, da vanetenkingskvotienten er ganske så stor, selv om et ørlite mindretall av dem begynner å nærme seg noe som ligner noe. Close, but no cigar (ikke at en sigar er noe å trakte etter, men du skjønner hva jeg mener).

På toppen troner TYFUS og tilsvarende hedersfolk (slevsagt). Han kan være ufordragelig (selv om han egentlig er en snill og koselig klovn), og bryr seg lite om hva folk (eller bloggere) mener om han. Bloggere er ikke noen stor familie der alle er enig og kommer godt overens og greier (som skriker: kan vi ikke alle komme overens?), og slik bør det heller ikke være. Han sier nøyaktig hva han mener og skjeller folk ut etter noter hvis han mener det er grunn for det (og det er det veldig ofte). Blogging er egentlig ikke noe spesielt, etter Tyfus mening. Det er bare enda en av mange måter å uttrykke seg på. Han ser slett ikke på andre blogger som kollegaer eller lignende, og slett ikke før de har gjort seg fortjent til det, og i alle de hundre årene Tyfus har blogget er det bare et uhyre lite mindretall som har det. I det hele tatt, han synes VG-listen og hele ideen om å rangere bloggere eller noe eller noen som helst er nokså, nokså idiotisk…

Ti geniale bloggtips

2008-08-05T19:45:00.000-07:00

Bloggeksperten Tyfus gir deg sine ti geniale tips for å lykkes som blogger:

10. Lær deg å navigere på internett. Skaff deg skikkelig utstyr og lær deg å navigere på nettet. En sekstant er en fin ting, blant annet. Det er vanskelig å se stjernene uten, spesielt når det er overskyet. Uten at dette er på plass blir det fint lite blogging og enda mindre oppmerksomhet om dine blogger.

9. Fiskenettet må være av god kvalitet, aller helst av nyspunnet nylon. Fisken er skikkelig spretten i våre dager, og det er ikke nok å bare få den på kroken, man må få den i nettet også, og da nytter det lite med et nett som rykker ved første tegn på sprelling. Husk at moralen må være: uten en fisk i nettet blir det så absolutt ikke ti i hånden.

8. Vær en glad (og velsmakende) laks. Mange ting har betydning, men smaken er uten tvil en av de aller viktigste faktorene. Forbered deg gjerne på både steking og koking. Men dog ikke på røyking. En røykt laks er en giftig laks.

7. Vær påpasselig med å rose andre bloggere. Det er ikke sikkert de roser deg tilbake, men de får i hvert fall et incentiv til å gjøre det. En vet aldri, en rømt (og spretten) laks kan alltid sprette tilbake i båten (eller til og med rett i gryten).

6. Et bål er alltid en fin ting. Du kan grille laks over et bål. Jo større bål jo bedre, men da er det alltid en fare for at det ikke blir noe igjen av laksen. Frisk luft er direkte storveis. Husk det sjette budet: Du skal ikke ha andre bål enn meg. Vi samles rundt bålet en mørk natt og synger sataniske sanger, og ilden gliser rått mot oss fra mørket. Du kan alltids brenne bloggen din og starte på nytt. Alle gir opp en gang i mellom. Å starte en ny blogg er ikke vanskeligere enn å restarte en gammel.

5. Tre bloggere (som likte å grille) sa en gang i kor til meg at de likte å grille. Dette er veldig viktig og er et moment som slett ikke må undervurderes. En fisk må svømme i vannet. Hvis han eller hun ikke svømmer i vannet så er han eller hun ingen fisk, og slett ikke en laks. Dagens tips er direkte utvetydig og må lyttes til og aksepteres uten reservasjoner.

4. Blogging er ingen gammel kunst, men det skader likevel ikke å gi inntrykk av at den er det. Når en skribent som ikke liker bloggere kommer til gårds og vil gjøre seg fet, så gi idioten et saftig spark i ræven, og send han tilbake dit han kom fra. Dette vil hjelpe deg til å bli en populær blogger og vil også føles utrolig tilfredsstillende. Jeg kan underskrive på både nytteverdien av og gleden ved denne eldgamle metoden.

3. Hvis fiskenettet er av dårlig kvalitet så ikke dvel ved dette uheldige faktum. Å Dvele er generelt sett uheldig og må ikke forveksles med dans og festiviteter. Ingenting galt med dans og festiviteter, men det hjelper deg ikke til å bli en bedre blogger, og hjelper deg heller ikke til å få flere laks i garnet.

2. To karer gikk på en vei, og de diskuterte blogging. Jeg ser dine tre bloggere, sa den ene, og jeg høyner med seks svære og feite bloggere. Jeg ser dine seks svære og feite bloggere, sa den andre, og jeg høyner med seksten gigantiske og spyttende bloggere. Den første tenker seg om vel og lenge før han sier: Jeg kaster mine seks svære og feite bloggere tilbake i vannet og hopper på sjøen. En svømmetur gjør en fisker til en utmerket blogger. Jeg har også lyst å tisse og bli filmanmelder.

OG NÅ, DRUMROLL, PLEASE

1. Fremstå som bloggekspert. Det er ikke vanskelig. Noen få, velvalgte poster fylt med tullprat og tilsynelatende viktige linker, og du har lykkes. Alle de andre tipsene blir tufsete uten dette, ene, essensielle budet. Folk flokker seg rundt en guru (til og med en blogguru og kenguru) og gir han eller henne all mulig respekt og beundring (og høye besøkstall). Gratulerer, du er nå en fullblods blogger og kan titulere deg Cand Mag Blog. Fremtiden ser plutselig lys ut.

Trauste Tyfus jakter bloggere

2008-07-09T20:02:00.000-07:00

Tyfus fortsetter sin endeløse jakt på norske bloggere. Hvor jakten ender aner han ikke og han aner så visst ikke hvor den startet. Han vet bare at han må fortsette, over enda en fjelltopp, enda en blautmyr langt der framme.

Han kommer over tre renskurte typer ved enden av myren. De sitter på terrassen og myser ned på det merkelige vesenet som er oversprøytet med myrvann og søle.

- Jeg leter etter bloggere, peser Tyfus. – Dere har vel ikke tilfeldigvis truffet på noen?

- Nei, ingen, rister den ene på hodet.

- Og dere blogger ikke?

- Ikke jeg, sier den første. – Jeg er bare en partilakei som er veldig flink til å spre møkk og lure folk til å tro at det er gullkorn.

- Ikke jeg, sa den andre. – Jeg er en født hykler i følge med mange andre fødte hyklere. Vi sprer kjærlighetens budskap og strør rundt oss med hat.

- Jeg sladder, sier den tredje ettertenksomt. – Jeg sladder veldig mye og jeg vil nok komme til å kjøre utfor veien før eller senere. Man kan i det minste håpe at jeg gjør det.

Tyfus stavrer videre gjennom den våte sumpen. Det blir mørkt snart og han vet at han snart må ta en pause, men han vet også at i morgen, i morgen den dag… så vil jakten fortsette.

Berettiget voldsbruk

2008-06-12T20:19:00.001-07:00

Det er (bortsett fra noen få detaljer) liten tvil om det faktiske hendelsesforløpet. Begge parter har bekreftet hovedtrekkene i det som foregikk, som er som følger:

Rullestolsbruker Arne Johannesen trillet rullestolen fra sitt hjem i Akersgaten 19 og til nærmeste bussholdeplass da tre politimenn løp til for å anholde han. De skrek til han at han skulle legge seg ned, «ellers skulle han få jævla med juling». Johannesen gjorde sitt beste for å adlyde politiets påbud, men sjokket hadde gitt han hjerteslag og han kunne ikke bevege armene. Politiet kastet seg over han, veltet rullestolen og la han i bakken med all den tyngde de kunne oppvise. En av tjenestemennene mente at Johannesen sprellet med både ben og armer og begynte å deise løs på arrestanten, men det nyttet ikke og den ivrige tjenestemannen tok fram sin enorme slaktekniv og begynte å hugge løs på den liggende mannens ben og armer. Tjenestemannen hadde tidligere vært slakter og kuttet av begge benene og armene på en kjapp og ekspertmessig måte. Johannesen fortsatte å sprelle og den tidligere slakteren begynte å slå han i hodet med en svær slegge han bar på hoften. Endelig lå arrestanten stille og de tre tjenestemennene bar han til svartemarja og kastet han inn i baksetet. Aksjonen hadde gjort dem veldig sultne og de tok seg en hamburger i Torggata før de kjørte den nå avdøde Arne Johannesen til politistasjonen og hev han inn i cella.

- Nå kan du ligge der og råtne, ropte slakteren.

Først dagen etter, da liket begynte å stinke i sommervarmen og de kom for å ta arrestanten med til avhør oppdaget de at mannen var død.

I ettertid fattet Spesialenheten For Politisaker interesse for saken. De mente at politimennene hadde utøvet unødig maktbruk og ønsket at de tre skulle tiltales for tjenesteforsømmelse. Etter tre år og mye om og men og mye skriverier om saken, spesielt på nettet, og offentlig fordømmelse bestemte statsadvokaten seg endelig for å følge spesialenhetens anbefaling, og slakteren og hans to medarbeidere ble tiltalt.

Politimennene var de eneste som ble hørt som vitner. Et sivilt vitne som ettersigende skal ha sett det hele ble ikke innkalt, da politiet ikke hadde tatt opp forklaring fra han.

- Hans vitnemål er da også unødvendig, uttalte dommeren til juryen. – Vi har verdens beste og mest pålitelige politikorps, og har ikke behov for ytterligere vitner.

Men den gode dommeren, en tanke perpleks hadde likevel noen få spørsmål til slakteren med sleggen.

- Men var ikke voldsbruken litt vel overdrevet, tross alt?

- Nei, jeg vil ikke si det, herr dommer. Han gjorde motstand, og hadde ry på seg for å være et farlig og voldelig individ. Vi måtte bruke alle krefter for å få han under kontroll.

- Men… hvorfor slo dere han i hodet?

- Vi fikk ikke på han håndjernene, herr dommer.

I dommen het det: «Dette dreier seg slett ikke om overdreven voldsbruk. Vårt modige og dyktige politikorps har nok en gang avverget en stor trussel mot samfunnet og bør berømmes for godt politiarbeid. Det er min store glede å kunne meddele at de tiltalte frifinnes».

Det bør også legges til at Johannesen ble dømt for vold mot politiet posthumt, og at hans kone og barn ble dømt til å betale erstatning til de tre politimennene, «for tort og svie og de lidelsene hele saken har påført de tiltaltes familier».

Lederen i Norges Politiforening uttalte stor tilfredshet med dommen:

- Vi er glad for resultatet. Hvis det hadde blitt en fellende dom ville garantert rekrutteringen til yrket ha blitt skadelidende og politimenn ville ikke våget å utøve sin tjenestegjerning av frykt for å bli straffet for det. Nå kan vi nok en gang gå rundt med hevet hode, i visshet om at politifolks ære er gjenopprettet og at Norge er et lovlydig land.

Nok en gang har rettferdigheten seiret.

Endestussen for sjuttande mai i brunt, sølebrunt og mørkebrunt

2008-04-25T13:05:00.001-07:00

Det sveve Tyfus at verda e ein merkeleg plass, men av og te går ho an. Detti ser, for eiksempel veldeleg bra ud. Tyfus har aldreg likt brunfargi, har aldreg vori sverlig glad i søle helle.

Men de e Tyfus, og Tyfus veit at han ikkje høre te mølo dei gløggaste.

Men Tyfus danse no, danse slow rock og te og me polka.

Og han har aldreg vori sverleg gla i polki.

Statsministernes første apriltale

2008-04-04T22:00:00.000-07:00

Det var en stor dag i dag, en kald dag i helvete, da en nåværende og gjenlevende tidligere statsministere møtte pressen. Jens Stoltenberg, Kjell Magne Bondevik (I og II), Torbjørn Jagland, Gro Harlem Brundtland og Kåre Willoch simultanleste sitt ganske så merkelige og oppsiktsvekkende opprop. Luftige Super Dass fikk i dag tak i et av de få kopiene før de gikk i vasken, eller i søppelkassen eller rettere sagt i makuleringsmaskinen. Oppropet lyder som følger:

«Kjære borgere og velgere. Vi beklager å måtte meddele at vi har køddet med dere i alle år. Under dekke av å være uenig har vi lurt dere til å tro på demokratiet, det snedigste diktaturet i historien, da det gir dere illusjonen av medbestemmelse. Vi har skiftet på jobben i en form for komplisert roteringssystem, og lurt dere til å tro at dere faktisk valgte oss. Vi beklager dette og vil herved oppfordre dere til å begynne å tenke selv, tenke selvstendig og modig, og ikke la dere lure ved fremtidige narrespill. Med kjærlig og hengiven hilsen Muffe, Tufte, Lufte, Stutre (og Lutre) og Stine.»

Tilstede og fraværende var også mulige fremtidige statsministere som Siv Jensen, Erna Solberg og Lars «Terminator» Sponheim!!!

Gambling?

2008-02-11T17:40:00.000-08:00

Som deleier i StatoilHydro vil Tyfus på det mest bestemte motsette seg bedriftens engasjement på det russiske Sjtokman-feltet. Vilkårlighet eller hvorvidt hans bedrift får anledning til å høste fruktene av sin innledende satsing er en klar faktor her. Nå har både Statoil og Hydro hver for seg tidligere investert i en rekke tvilsomme prosjekter rundt omkring i verden, og som også har gitt en heller tvilsom økonomisk gevinst, men dette er et kjempeprosjekt, i en helt annen størrelsesorden og med en helt annen risiko. Den russiske stat er ikke akkurat kjent for å ta hensyn til sine forretningspartnere.

Tyfus kjøper ikke den vanlige propagandaen som med slik iver gjerne blir videreformidlet i vestlige media. Russland er virkelig ikke den store stygge ulven i dagens verden. Men selv det mest bevisstløse styremedlem i StatoilHydro (og i generalforsamlingen) i denne vår kjære bedrift bør innse eller burde ha innsett de langsiktige farene ved dette prosjektet.

I beste fall er det gambling og alle vet at gambling er forbudt ved lov i Norge, kjempers fødeland. I verste faller det atskillig verre og langt mer som står på spill. Det er en dårlig ide, som rett og slett bør dumpes (og ikke i oljebrønnen) før det er for sent.

Kanskje vi bør sette Lotteritilsynet på disse folka? Dette vårt kjærlige statlige tilsyn har utført en rekke effektive aksjoner mot grådige pokerspillere over vårt ganske land de siste årene og som vi alle vet bør det være likerett for loven.

Tyfus ser tvhode

2008-02-01T14:46:00.000-08:00

Han blir veldig firkantet i blikket, men han prøver likevel, men han ser ikke noe. Det finnes rett og slett ikke noe der.

Tyfus må jo innrømme at han ser innom tvboksen innimellom for å se hva som tyter ut der. Det er en masse som ligner veldig mye på grønn graut. Tyfus er forvirret, men det er jo ikke noe nytt. Tvboksen er i hvert fall sikkelig forvirret og det tyter skikkelig med grønn graut ut av den. Tyfus skjønner såpass. Han kan se det. Tvboksen skjønner ikke forskjell på tv og det virkelige liv. Slik er det bare. Man kan bli forvirret av mindre, tenker Tyfus.

Tvboksen er skikkelig ondskapsfull der den står og skjuler seg bak et morsomt og uskyldsrent ytre, men slik er det ofte med tvbokser. Den blander sammen ting og det som kommer ut av deigen er ikke riktig det som kom inn. Slik er det med tvhoder som spruter grønn graut.

Tyfus er ikke forvirret. Overgodet ikke.

Kirke brent ned til grunnen av Black Metal musikere

2008-02-01T12:11:00.000-08:00

Dagens radioreportasje og dansekonkurranse (til lyden av brennende ved):

I vår serie av kirkebranner…

Øh, i vår serie om kirkebranner intervjuer vi i dag en bekymret mor og en helvetes bekymret prest.

Kirken hadde stått der i evighet. En eller sinnssyk konge eller pave hadde fått den bygget en eller annen gang på midten av det tolvte århundre (kristelig, vestlig tidsregning). En hel masse mennesker hadde besøkt kirken og tatt sitt søndagsbad der. Nå er det bare rykende ruiner tilbake. Himmelen gråter denne dagen (selv om det egentlig er oppholdsvær).

De pene små murhusene i nærheten er dekket av røyk. Man kan til og med argumentere med, hvis man er snill at en helvetes smog dekker landsbyen.

- Min mor ble født i denne kirken, sniffer Fru Født. – Alle barna mine, vel, nesten alle ble døpt og tok sitt første morgenbad der. Nå har alt blitt svidd, ikke sant?

- Hva med grillfesten, Fru Født? Spør vår utskjelte reporter.

- Grillfesten var vel ok, antar jeg, sniffer Fru Født. – Man kan til og med hevde at den ble for mye av det gode. Men slik kan det gå på enhver grillfest, antar jeg.

Presten kan knapt holde tilbake sorgen der han står som fastfrosset nær den gjenværende steinmuren. Stanken av svidd kjøtt henger tungt i luften. Øyne renner og tårer flommer.

- Det er som jeg alltid sier, sier presten. – Guds veier er ikke bare uransakelige, men også fullstendig ubegripelige for folk flest.

Han stopper opp litt, før han fortsetter.

- Vi må gjøre vårt beste for å forstå de stakkars sjelene som har utført denne udåden. Det finnes mange svarte får i Guds flokk, og de kommer vanligvis fra dårlige hjem eller de har møtt de gale folkene eller rett og slett hatt et hardere liv enn oss andre. Vi må lære dem å respektere grillfesten og vårt samfunns sunne verdier i tidlig alder. På den måten er jeg sikker på at selv de mest klumpete frøene før eller senere vil vokse seg store og friske.

Vitner observerte ganske så mange Black Metal fans rundt kirken for noen dager siden og politiet søker etter dem med all den energien de kan oppvise. Dessverre så ser det ut til at de er totalt umulig å finne noen steder. Faktisk så kan det sies at de rett og slett har forduftet fra Jordens overflate.

Likte du denne artikkelen? Vær da vennlig og svi til, og gi oss din mangel på mening.

Men tro ikke at vi vil ansette deg av den grunn. Våre journalister er så glimrende at vi vil nok ikke søke etter rekrutter på en god stund. Det vil nok også bli en stund til du blir invitert til den årlige grillfesten, spesielt etter dette, men fortvil ikke, det kan komme en fullstendig uventet invitasjon før du aner det.

50 000 mennesker brent til døde

2008-02-01T12:04:00.000-08:00

50 mennesker brente til de døde i et diskotek utenfor Ødelandet i går. Brannen startet da eieren og fire ansatte tømte fem store kanner med bensin utover dansegulvet og en brannmann tente på seg selv. Folkene på dansegulvet ble grillet praktisk talt på sekundet, og ilden spredte seg hurtig over hele bygningen. De aller fleste ble drept under grillfesten og restene av dem grillet over åpen ild, trampet til døde av sine dansekollegaer.

Etter en slik sjokkerende ulykke stiller vi alltid disse ubrukelige spørsmålene. Hvordan kunne dette skje? Hva kunne vært gjort for å hindre det? Hvordan kan vi forhindre at ulykker som dette vil skje igjen? Det finnes dessverre ingen enkle svar på disse og utallige andre spørsmål, og tusener av mennesker vil ganske sikkert bli grillet til døde i diskotekbranner de neste ti årene.

Eieren, en herr Hagen fra Søppelplassen, Drammen uttaler i sitt tv-intervju at han er like sjokkert som alle andre og at han vil gjøre alt som står i hans makt for å sikre at det skjer igjen.

- Det var en praktfull grillfest, uttaler han til vår tilstedværende reporter. – Vi må bygge større diskoteker for å gjøre dem enda bedre i årene som kommer. Som du vet, Josefine så er jeg forsikret, så det vil ikke bli noen problemer på det området heller. Det gleder meg at jeg hadde tegnet en riktig svær forsikring.

Politiet, i sin pressemelding sier at de har en masse ledetråder, fra et betydelig antall vitner som så en riktig svær gruppe anarkister utenfor diskoen fem år før brannen. Ordensmakten regner med at det blir foretatt en masse arrestasjoner i den nære fremtid.

Hug

2007-12-13T12:37:00.000-08:00

Eg kjem i hug mi tid som krigsflygar. Då var det tider då, masse regn og masse bomberegn, då menn var menn og nordmenn var nordmenn og alt det der våset. Vi huga ein masse, og drakk blodet åt tyskarane og åt det velsmakanda, stinkanda kjøtet deira. Og det beste av det heile: det var inga muslimar som plaga oss på den tida. Me hadde berre tyskarana mot oss på den tida, og dei forsvann jo, ettekvart som me drakk blodet deira og åt kjøtet deira. Hvis eg skal seia en ting og ein einesta ting om muslimane så må det vera at dei e heilt uspiselege og me kan ikkje lenger syngja guds pris på kommunestyremøtane ront omkring i fylkjene eingong.

Slek har det vorte, slek e stoda i vores heilage fedreland.

Eg ferstend det ikkje, eg ferstend det ikke i det heille. Kva e gale med folk i desse dagar?

Og vinneren er!!!

2007-12-13T11:48:00.000-08:00

Det utrolige har skjedd. At mirakler forekommer har blitt bevist for alle og enhver og ingen kan lenger protestere på det. Det som ingen trodde kunne skje er nå en ugjendrivelig realitet.

Tyfus har vunnet Tordenbloggen, bloggernes versjon av Idol. Han står på den godt opplyste scenen med medaljen på brystet og et fåret uttrykk i ansiktet og det hagler med mishagsytringer, råtne tomater og egg fra salen.

Multitannbørsten (eller tusen måter å bruke en tannbørste på)

2007-09-02T14:04:00.000-07:00

Det er plent umulig å få tak i en skikkelig tannbørste nå for tiden.

Den eneste typen som er i salg i disse forvirrende dager er Multitannbørsten. Den kan brukes til nær sagt hva som helst… bare ikke til å pusse tennene med.

Nå er jeg ganske positivt innstilt til multiverktøy og personer, siden jeg aldri har vært særlig begeistret for spesialiseringen og profesjonshysteriet som råder i dagens samfunn, men jeg har slett ingen interesse av å tørke meg i reva med en tannbørste, og det er en av talløse nye funksjoner en tannbørste har i vår vidunderlige nye verden.

Hvis du skjønner hvor jeg vil hen.

Dagens tannbørster kommer i alle former og smaker og farger. Du kan bøye dem 45, 60, 90 og 360 grader uten å knekke dem. Selve børsten er som et månelandskap av steiner og ujevn overflate. Hvis man skal tro reklamen så kan man putte en moderne børste i munnen og vaske sine indre organer med den.

Den er så fleksibel.

Slik jeg ser det finnes det ingen grenser for bruksområdene til en moderne tannbørste.

Hvis du makter å ta tak i den og holde fast på den, og ikke miste den i driteren da.

Innpakningen er et kapittel for seg. Det finnes ettersigende ingen grenser for hvor langt designerne har gått for å få oss til å kjøpe dette trendy og smakfulle produktet. Jeg kan bekrefte at man føler en ubendig trang til å pakke opp og sluke noe som godt kunne ha vært den deiligste sjokolade… så vær forsiktig, ok?

Jeg likte spesielt godt innpakningen på 360 graders børsten. Alt kan bøyes og strekkes til et punkt hvor alt blir en vakker, fleksibel… labyrint. Hvis du ikke kan finne plass i ditt hjerte for dette vidunderlige produktet og ønsker å kjøpe det, er jeg sikker på at du vil sette pris på alle de forskjellige metodene man blir tvunget til å ta i bruk for å få åpnet alt sammen.

Man må virkelig vri hjernen, og tro ikke at jeg ikke setter pris på det.

Fleksibiliteten, kreativiteten og variasjonen i moderne industriproduksjon overgår i sannhet alle mulige forventninger. Synes ikke du også det? Det får i hvert fall meg til å skjelve av lykke.

Men, hvis sannheten skal fram (og det skal den jo) ønsker jeg meg bare en tannbørste som virker, og det blir stadig vanskeligere å oppdrive i våre moderne tider.

Kanskje er jeg for kravstor her og for gammeldags, men hør på hva jeg har å si. La meg få et skarve øyeblikk av din dyrebare tid: Jeg ønsker meg en tannbørste som man faktisk kan pusse tennene med. Den fleksible børsten oppfyller ikke det kriteriet. Den kan gjøre tonnevis av andre ting (i hvert fall har jeg funnet en rekke alternative bruksområder for den).

Men…

Den kan ikke gjøre det de sier den kan gjøre. Den kan ikke børste tennene dine på de stedene det er vanskeligst å komme til, til venstre og høyre for huggtennene (de blodige huggtennene), under rotkanalene, under tungen, mellom to (eller tre) tenner og den kan så visst ikke… (her kommer poenget seilende) brukes til å pusse tennene på alle de stedene det er enkelt å komme til, steder som små babyer i vuggen lett kan komme til.

Noe min gamle (veldig gamle) kjedelige tannbørste klarte på en aldeles utmerket måte.

Tyfus forvirret

2007-07-25T23:05:00.000-07:00

Tyfus er forvirret igjen. Hva er egentlig forskjellen på «å røre eller å være rørete» og «å røle»? Det skal visstnok være en forskjell, men Tyfus får ikke øye på den. Han klør seg i hodet, men det hjelper ikke. Han tar seg en iskald drink med is, men det nytter ikke.

Hva har verden blitt til, lurer han på, når selv slik en enkel sak blir komplisert? Han graver hull i skallen med fingrene, men det har ingen synlig nytteeffekt.

Skallen kan være skikkelig surrete noen ganger, spesielt når man begynner å røre. Da nytter det simpelthen ikke å få noen orden på det. Tyfus kan skrive under på den stripete linjen i den forbindelse. Han har lang erfaring og vet hva det dreier seg om.

Punchball Joe

2007-07-19T10:53:00.000-07:00

Punchball Joe står på hjørnet. Han får seg en smekk hver gang noen går forbi. Hvis noen går rett vest får Joe seg en på trynet. Hvis noen går øst får han seg to på trynet. De kalte han også Tryne Josef i gamle dager.

Når solen står opp i nord og månen går ned i sør tråkker noen på Josef. Det er synd på den mannen.

I snø og storm, hagl og regn står han der, ubevegelig, med et uutgrunnelig uttrykk i trynet. Verden er slem mot Josef. De driter på han, spytter på han og pisser på han. Noen ganger legger de han til og med flat på bakken og hopper og danser på han. Noen snille mennesker hjelper han på bena igjen, men det nytter lite. De som hopper og danser vender alltid tilbake.

Det er en hard, nådeløs verden.

Tyfus på sommerferie

2007-07-19T08:33:00.000-07:00

Den gode Tyfus har vært på sommerferie og gjort mange spennende ting. Han har vært i Afrika for første gang i sitt liv og hatt det utrolig gøy. Tyfus har badet i kannibalers gryter. Han har klatret i fjell og gått på is der all is er borte. I det hele tatt, Tyfus er nå blant de mest bereiste klovner i bygda.

Det han kan si er at han tok mange flotte bilder på turen. Dessverre er han noe av en amatørfotograf og glemte dessverre å fjerne dekselet foran linsen før han fotograferte. Vel, vel, han har alltid minnene, minnene om strabasiøse turer i nittifem graders varme, en hel masse menneskeetende fluer og anfall av marihuana i teltet sent på den hete natten. Jeg husker det veldig godt. Utenom de talløse feberfantasiene så var det faktisk en flott ferie.

Vi trådte ut av flyet i august en gang. Tilgi Tyfus, for han husker ikke den nøyaktige datoen. Han husker ikke engang hjemreisen, for da var han dritings på smuglersprit. I det hele tatt, det rant i en stri strøm fra Tyfus sin rumpe mesteparten av tiden. Maten i Afrika er under all kritikk, mener Tyfus. Flyplassen var stappfull av folk. Vi måtte krabbe over alle sardinene i boksen for å nå fram til skranken. Da vi endelig nådde fram oppdaget vi at vi hadde mistet all bagasjen og at flyet hadde lettet. Tyfus skjønner ikke at folk reiser på ferie midt på sommeren når alle andre gjør det. Han skjønner det rett og slett ikke.

Tyfus hadde det utrolig gøy. Han vil garantert reise tilbake dit.

Jeg elsker Marianne Auli sin rumpe

2007-07-19T07:49:00.000-07:00

Tyfus elsker Marianne Auli sin rumpe. Han kan ikke noe for det. Han ønsker å spise den opp, til å hive den rett opp i gryten, tilsette en masse krydder, og sette på varmen. Nam.

Folk flest misforstår dette, mener Tyfus. De ser bare naken hud og tenker øyeblikkelig på sex. Slevsagt. De ser ikke den potensielt vidunderlige kulinariske nytelsen i det hele. Etter Tyfus mening har folk flest helt gale prioriteringer. Vel er prostitusjon ettersigende verdens eldste yrke, men tross det bør man aldri undervurdere verdien av et godt måltid.

I det hele tatt, Tyfus forundres konstant over menneskeheten. Når folk flest ser Marianne Aulis rumpe tenker de øyeblikkelig sykkelpumpe, mens Tyfus bare har lyst til å sette tennene i den.

Hannkatt på rov

2007-07-03T18:12:00.000-07:00

Det er generelt sett to typer hannkatter som får ganske mye her i verden. Den ene er den ekstremt pågående typen og den andre er den tilbakelente, tålmodige jegeren, som venter på at de andre tullingene har kjempet til siste bloddråpe før han rolig og avslappet kan bevege seg inn i tomrommet som har oppstått.

Den pågående typen holder det gående hele kvelden. Han står på uten pause, uten et øyeblikks pause, og det virker. Hunnkattene liker den enorme oppmerksomheten han gir dem og de blir smigret og ruller seg i sanden foran hannkattens kåte blikk. Men da han prøver å komme nærmere spretter de opp igjen og det hele starter på nytt. Hunnkattene selger seg ikke lett. Men den pågående typen vet dette og fortsetter villig sin vedvarende kurtisering. Vi er nå inn i små timer, og hunnkattens motstand minker. Hannkatten kan lukte dette. Alle instinkter skriker at nedleggelsen av byttet er nært forestående, og forventningen får slevet til å renne fra munnen hans. Alt ser ut til å ende godt. Eventyret får en lykkelig slutt.

Det er da flere av den pågående typen ankommer eller melder sin interesse. De kan nettopp ha ankommet valplassen eller de har ventet tålmodig på dette øyeblikket, da konkurrenten er påviselig svekket og de kan knekke han ved en kjapp og avgjørende inngripen.

Men nei, da, det er fortsatt saft igjen i trøtte ben, og det går mot dager og netter med knurring av snerring, og endeløse angrep og pareringer. Hunnkatten blir lei av det hele og prøver å løpe unna, forlate valplassen, men da glemmer jegerne krangelen for et øyeblikk og forfølger det stakkars hunndyret i samlet folk, inntil hun igjen stopper og vifter med øyenbrynene og kurrer brunstig.

Hun når kanskje fram til huset sitt og husets herre slipper henne inn. Han sier det selvsagte og fornuftige at nå har hun en gyllen sjanse til å slappe av litt og kanskje får hun seg kanskje til og med litt søvn. Men det er da sangen begynner. Den gudeløse jamringen går gjennom marg og bein og tenner henne noe aldeles utrolig. Hun går på døren og insisterer på å bli sluppet ut igjen, og dermed har vi det gående igjen.

Men så, etter tre soloppganger og nedganger, i nøyaktig riktig, perfekt timet øyeblikk dukker den late hannkatten opp. De andre kan knapt se en døyt gjennom sine gjenklistrete øyene, kan knapt skjære smør med sine sløve klør, og han gjør kort prosess med dem.

Han tar hunnkatten med på restaurant. Han åpner dørene til henne, og viser henne sine anbefalinger på menyen, og når han ser stjernene i øynene hennes så vet han at i kveld, da vil det skje, da vil eventyret få en lykkelig slutt.

Da dukker hannkattens tidligere hunnkatt opp. Han kan praktisk talt høre hvordan hun kvesser klørne, hvordan hun forventingsfullt gnir potene sammen, og han sukker tungt. Dette går mot nok en blodig kveld og natt. Og morgen og overmorgen og kommende år.

Hannkatten tar fram revolveren, stikker løpet i munnen og blåser hodet av seg. En mektig og tålmodig hannkatt har endelig møtt sitt endelikt. Moralen må være: Uansett om man gjør alt riktig her i verden så kan man aldri forsikre seg mot tilværelsens bitre realiteter. Eller: Selv den mest utholdende av jegere kjenner sine begrensninger, og vet når han er slått.

På bloggekurs

2007-05-18T08:22:00.000-07:00

Tyfus var på bloggekurs i helgen (kommende helg) for å lære å bli en bedre blogger, og vet dere hva? Det funket. Tyfus har blitt så mye bedre til å blogge. I likhet med alle de andre unge og håpefulle bloggerne lærte han hvordan man uttrykker seg, hvordan bli hørt og lyttet til. Det var bare en fabelaktig opplevelse, spør du meg.

Nå lurer slevsagt Tyfus på hvorfor noe slikt kommer i stand overhodet, hva som er grunnen til det, men det er Tyfus.

Det var en av de kvinnelige keiserpingvinene som stod for showet og det merket vi fort. Antall gjesp i minuttet øket dramatisk i forhold til antall ord den kvinnelige keiserpingvinen lirte av seg. Jeg mener, Tyfus lurer på hvordan noen kan være dumme nok til å delta på slikt, men jeg antar at ungene hadde blitt oppmuntret av pappa og mamma til å delta, til å lære «ansvarlig blogging».

Men det er Tyfus. Tyfus elsker slike sammenkomster. Han elsker å stryke en keiserpingvins ego, slikke henne langt oppover og nedover ryggen (og i fittehullet). Det er så mye Tyfus elsker å gjøre og slev om dette kommer langt ned på listen hans, så skal man ikke kimse av dets eventuelle nytte. Jeg mener, man skal jo ikke utelukke at noen av deltagerne kan ha nytte av det, spesielt når de står foran perleporten og bønnfaller Gud om nåde, eller om et par hundre år fra nå eller så. En eller annen nytte, ett eller annet sted eller tid.

Men generelt sett, så lurer Tyfus på hvorfor folk må gå på kurs hele tiden, hvorfor de ikke kan lære på egen hånd, istedenfor å lære en mal, en trang fitte av akseptable uttrykksmåter.

Men det er Tyfus.

Kan rådyret blogge?

2007-05-16T17:26:00.000-07:00

Dette spørsmålet ser ut til å være på alles lepper for tiden. Noen sier det kan, mens andre sier det ikke kan. Spørsmålet har også blitt aktualisert i det siste da et hunnrådyr fra en annen skog der rådyret pleide å vandre har dukket opp for å stange ned rådyret i hans skog. Andre dyr i rådyrets skog iler til for å tre støttende til mot denne invasjonen fra en annen skog. De har til og med sagt til Tyfus at Tyfus ikke må snakke om rådyret, og en slik oppførsel kan slevsagt ikke tolereres. Tyfus var egentlig nokså uinteressert i hele greia og tar ikke parti for noen av rådyrene.

Dog må det sies at det som gjorde at Tyfus skrev om rådyret fra først av fortsatt er gjeldende og er til og med aktualisert, så derfor vil Tyfus fortsette å skrive om rådyret. Glødende Glo skrev om keiserinnens nye klær for en tid tilbake, og jeg liker også å skrive om slikt. Har rådyret noen pels? Svaret er vel at jeg vet rett og slett ikke. Det finnes helt klar de som er mer pelsløs enn rådyret, men gjør det rådyret mindre nakent? Som sagt, dette og andre spørsmål er på alles lepper for tiden.

Det er interessant når hunndyret etter så mange år kommer for å ta rådyret, at hun har fostret hat, avsky eller forakt eller hva det enn kan kalles for så lenge. Man trenger ikke ta parti for å mene det. Å ta parti er vel temmelig idiotisk, selv om mange gjør det, gjør det uten egentlig å kjenne til forhistorien eller noe av bakgrunnen for det hele overhodet.

Og som sagt: de er faktisk så ivrig i tjenesten at de sier til Tyfus at Tyfus ikke får blogge om rådyret eller forstyrre dets ettersigende skjøre sensibilitet. Ingen får si noe vondt om rådyret eller noen av de andre keiserpingvinene i skogen.

Og det går jo ikke.

Tyfus liker å blogge, men som han har gjentatt mange ganger nå, så ville han ha likt det mye bedre om keiserpingvinene og andre faktisk hadde skrevet om noe, istedenfor å bare røle og vrøvle. Slik taler Tyfus. Tyfus har talt.

Enda en kåring

2007-05-15T07:09:00.000-07:00

Huff, så fort sekundene går. Tyfus er sjenerøs i dag. Han ønsker at dere skal kose dere mens han fortvilet leter etter sin lyst til å finne gode bloggere. Han kan også opplyse om at han installerte et chatterom, men avinstallerte det etter noen minutter. Hvem faen har bruk for et chatterom, lurer nå jeg på. Han trodde blogging var chatting han. I hvert fall vet han at mange andre tror det.

For øvrig oppfordrer Tyfus til sjekking, masse sjekking. Jeg mener, hvorfor ikke? Chatting er uansett sjekking og chatting er bra, er det ikke? Mange mener det, det er sikkert og Tyfus er alltid enig med siste taler.

Her er ukens liste over gode bloggere:
…
…
…
Sludder er sludder, mener Tyfus.

Ukens blogger

2007-05-13T15:02:00.000-07:00

Sotyfus.org presenterer: Ukens blogger, en ørkenvandring i ødemarken.

Etter mye strev og møye fant Tyfus endelig fram til ukens blogger. Han bodde i en steinrøys i Østerdalen et sted og var ikke lett å få tak i.

Etter å ha vandret pustende og pesende opp en lang og bratt bakke nådde Tyfus endelig fram til den falleferdige hytta. En høy og svær kar med grålig skjegg satt på verandaen og dampet på pipen sin. Røyken stod opp av skorsteinen som om det brant der inne (og det gjorde det nok).

Han reiste seg og vi håndhilste. Jeg satte meg ned i den ledige stolen og den dype, intelligente samtalen begynte.

Så, hvordan blir tekstene dine til? Spurte jeg lett henslengt, da jeg ikke ønsket å gå for hardt ut.

Jo da, dampet han, jeg sitter bare og glor på veggen jeg, og så kommer det til meg, alt sammen.

Hvor kommer det fra? Spurte jeg litt mer pågående.

Fanden vet, dampet han. Jeg vet ikke hvor det kommer fra, jeg. Det bare kommer, som dritten hver gang jeg setter meg på dass.

Dårlig lukt spredte seg i rommet som dårlig ånde. Jeg prøvde igjen, standhaftig som få.

Du har jo blitt kjendis den siste uken, sa jeg. Hvordan har det egentlig påvirket skrivingen din?

Ikke i særlig grad (dampet han), jeg bare stirrer på veggen, jeg, og så kommer dritten flytende.

Jeg vet ikke egentlig hva det skyldtes, men jeg satt der og rynket pannen, Det var på det tidspunktet jeg begynte å lukte mugg, at jeg mistenkte at noe ikke stemte et eller sted.

Pipen hans hadde sluknet. Han banket asken ut og begynte å fylle i mer tobakk.

Så, hva har du å si til andre bloggere? Hvilke visdomsord har du å dele med dem?

Han så stygt på meg og jeg begynte og svette, svette noe aldeles for jævlig.

Jeg har vel ikke noe å si til de tullingene. De sitter der foran idiotboksen sin og tror de har noe fornuftig å si, men det kommer bare gammel luft ut.

Men… du er jo blogger selv? Påpekte jeg.

Han reiste seg i sin fulle høyde. Jeg reiste meg også, for sikkerhets skyld.

Jeg blogger for faen meg ikke. Jeg skriver skillingsviser. Er du helt blåst eller?

Tyfus bega seg videre med tungt hjerte, selv om det helt klart var letterre å komme seg ned bakken enn å kjempe seg opp den. Ørkenvandringen i ødemarken fortsetter. Ukens blogger er fortsatt ikke funnet. Den iherdige jakten har så langt bare ført til bomskudd, men Tyfus har vært ute en vinterdag før, og gir ikke opp så lett. En skivebom er tross alt en skivebom, men en skive er tross alt bare en skive, så det er helt greit. Et sted i det fjerne gjemmer ukens blogger seg, og Tyfus har han i siktet.

Jakten på den gode blogg

2007-05-05T18:09:00.000-07:00

Jakten på den gode blogg og dyktige bloggere fortsetter uavbrutt. Hva er egentlig en god blogg, en dyktig blogger? Man leter og leter, men finner ikke.

En god blogger må få mange lesere, slevsagt. Han eller hun må skrive om populære temaer, og aldri vandre ut på viddene. Det er mange av de, veldig mange, og Tyfus gliser. Jakten på fornuftige bloggere fortsetter.

Skikkelige bloggere skriver ikke om perifere tema, bryr seg ikke om å belyse kontroversielle saker. En god blogger er politisk korrekt til fingerspissene (og under skitne fingerengler). En blogg med få lesere er ikke liv laga og bør legges ned så fort som råd er.

Tyfus vandrer inn i tåkeheimen med et røykende rifleløp og fingeren på avtrekkeren. Det smeller og ytterligere en blogger deiser i bakken i en pøl av blod. En strøm av lik flyter i Tyfus fotspor. Tyfus liker bloggere. Tyfus elsker bloggere. De har mørt og appetittvekkende kjøtt og er lette å steke. Man bare hiver de opp i panna og setter på varmen. Man behøver ikke margarin for å beholde fuktigheten i kjøttet. Det klarer kjøttet helt på egenhånd. Krydder er også helt unødvendig. Krydderet finnes naturlig i kroppen. Alle gode kokker vet det.

Alle bloggere også, selv om de fleste av dem aldri kommer til å innrømme det.

Jakten på den gode blogger slutter endelig for dagen, selv om det er en ny dag i morgen. Tyfus sitter ved leirbålet og nyter dagens fangst. Han nyter det til Chianti og elskelig allsang (eller klagesang). Ingen skal komme og si at avskårne struper ikke kan synge.

Enhver synger med sitt nebb.

God og rund (Frank og Beate på eventyr)

2007-05-04T18:10:00.000-07:00

Beate har blitt skikkelig god og rund i det siste. Hun kan knapt gå lenger, men må skreve ut noe voldsomt for at det i det hele tatt skal gå framover. Beate har småunger i magen og vi venter at de skal ploppe ut når som helst. Justine har ikke sovet i natt. Hun kan knapt ta blikket fra det lille krypet i buret. Beate er den fjerde hetterotten vår som venter små denne uken og flere er på vei.

Vi har laget en koselig stall til dem alle nede i kjelleren. Det blir for besværlig å ha dem i stuen slik de peser på i natten og mørket. En ting (eller to) kan man si om hetterotter: De har et enormt formeringsbehov og en like tilsvarende stor evne. Jeg har gjentatt dette flere ganger til min datter Justine og min andre datter Frøya de siste dagene og prentet inn i dem at de for enhver pris må holde burene lukket. Jeg leste en historie for noen år siden om en mann som reiste på ferie og at de han overlot huset til ikke klarte å holde orden på rottene. Resultatet var at det fantes knapt noe igjen av huset (og heller ikke av forvalterne) da han tre uker senere vendte tilbake fra ferie. Hetterotter formerer seg ikke som kaniner. Kaninene formerer seg som hetterotter. Jeg får frysninger nedover ryggen bare ved tanken.

Beate står midt inne i buret og piper, mens hun prøver å stavre seg framover et skritt eller to på de pittesmå stilkene hun har som ben. Frank, den slappfisken (eller slapprotten) ligger i den lille sengen og drar seg. Han tenker vel som så at han har gjort sin plikt og vel så det i det siste. Jeg gir dem litt mer mat. Frank tar seg sammen og spurter bort til matfatet. Han tar godt for seg, men er simpelthen så mett at han rett og slett ikke klarer å spise opp alt sammen før Beate når fram. Hun gnir seg forførende mot følehårene hans og idioten blir smigret. Han faller på ryggen, stappmett og mer død enn levende, mens Beate, med sin gigantiske appetitt på alt mulig forsyner seg.

Frøya og Justine kommer ned i kjelleren sammen med venninnen Anne, som har kommet på besøk. Så hyggelig. Er det ikke det da? Det er så hyggelig å få besøk. Anne er en underlig liten skrue. Hun har flere ganger spurt om hun kan ligge med rottene, men jeg har slevsagt måttet si nei og tålmodig forklart henne at hun er altfor stor til buret.

Min kone roper på oss fra kjøkkenet. Hun opplyser om at det er tid for middag. Middag, slik et herlig ord. Jeg roper tilbake at vi kommer opp snart. Hun hører meg ikke og jeg må gå bort til trappen for å gjenta mitt positive svar. Vi står der og skriker til hverandre noen minutter, før jeg lover henne at vi skal komme opp snart og spise den herlige maten hennes.

Frøya ser rart på meg da jeg kommer tilbake. Jeg sier at det er på tide å gå opp og få oss en god, varm middag. Hun fortsetter å se rart på meg. Da oppdager jeg at hun ser ikke egentlig på meg, men på Anne. Anne har en rotte i armene, en av Beates søstere. Med en synkende følelse stirrer jeg på burene, og jeg vår mine verste antagelser bekreftet. Alle burene har blitt åpnet og alle de søte små beistene inni dem har forlatt redet. Beate og Frank og alle de andre er borte vekk. Jeg ser rundt, men jeg kan ikke se dem noen steder. Vi begynner å lete. Jeg insisterer på at vi leter, uansett hvor mange ganger Martha roper på oss fra kjøkkenet og uansett hvor mange ganger min kones søte stemme stiger i falsett, og den synkende følelsen i underlivet synker bare enda lenger ned.

Jeg slutter

2007-05-02T21:46:00.000-07:00

Jeg har fått nok og sletter denne bloggen fra midnatt i kveld og vil slutte å blogge fra samme tidspunkt. Det blir simpelthen for mye. Jeg orker ikke de stygge kommentarene og trakasseringen lenger. Hva feiler det folk? Hvorfor kan ikke alle bare rett og slett være hyggelig mot hverandre? Hvis de hadde vært det ville verden garantert vært et mye bedre sted. Man trenger ikke være et geni for å skjønne det.

Tyfus har fått nok. Han trekker seg tilbake til sitt lille, mørke hjørne og lar resten av verden i fred. Han prøvde, men orket ikke å stå løpet fullt ut. Tyfus er dau. Han er faktisk stein dau og har vært det en stund nå. Hvis han ikke har begynt å stinke ennå, så kommer han til å gjøre det ganske så snart.

Jeg bare sier det: det er mange andre ting man kan gjøre istedenfor å blogge. Jeg kan nevne dem i fleng. Jeg blogger fordi jeg har lyst, ikke fordi jeg må. Jeg er ikke avhengig eller noe. Tyfus liker å blogge. Han elsker å blogge.

Det er gøy å blogge.

Det er også gøy å løfte høyre baklabb og pisse på mannens ben. Bare å høre sildringen og kjenne den varme spruten er verdt ett kjøttbein, minst. Å lukte sin egen dritt gir Tyfus skjelvinger langt inn i margen. Som sagt: man behøver slett ikke blogge. Man kan drite i alt sammen.

Jeg ligger i graven og venter på å råtne, men jeg råtner ikke, og jeg blir veldig, veldig nedtrykt. Det er så urettferdig, så blodig urettferdig. Jeg snufser og begynner å slikke opp mitt eget piss og spise min egen dritt. Det er så godt, så himmelsk godt, en delikatesse til å overgå alle delikatesser, langt bedre enn noe kjøttbein jeg noensinne har smakt.

Tyfus er død. Lenge leve Tyfus.

De Ti Bud

2007-04-15T16:53:00.000-07:00

1. Ha så mange guder du måtte ønske. Det er hva Gud ønsker. Slevsagt er det det. Som den snille, barmhjertige guden han er, så ønsker han at du skal ha variasjon og valgfrihet i livet. Og bare glem det tullet om forfedrenes synder. Gud var bare fyllesyk og hevngjerrig igjen.

2. Misbruk Guds navn så mye du vil. Han liker å bli nevnt, å bli husket på til fødselsdager, ved snøvlete festtaler og slikt. Faktisk blir han nokså fornærmet hvis du ikke nevner han minst en gang for dagen.

3. Du kan bare fotografere Gud så mye du vil, hvis du tilfeldigvis støter på han da. Han er veldig kamerasky og har ikke vært å treffe på tusenvis av år. Selv paparazzier har ikke vært i stand til å få et bilde, og de prøver virkelig hardt. Howard Hughes og lignende eremitter blir for rene selskapsløver å regne sammenlignet med den gode Gud. Man vet ikke om fyren endelig har tatt skjegget eller klippet håret eller om han endelig har kvittet seg med den idiotiske hvite kjolen. Man vet egentlig ingenting om han etter den famøse hendelsen for to tusen år siden, der han banket opp sønnen nokså kraftig. Selv de forskjellige pressetalsmennene han har tatt i bruk i årenes løp har vært merkelig stille i det siste. Det blir mest resirkulering av gamle nyheter. Folk venter på bud fra Gud. Hvor befinner han seg? Er han hetero, homo, bi eller trans? Hva blir hans neste store filmprosjekt? Skal han spille hovedrollen denne gangen eller overlater han den nok en gang til en undersått, en i sitt ganske så enorme ensemble? Verden venter i spenning.

4. Hold ingen dag hellig. Ha mange hviledager, men pass på å hore en masse og være mest mulig aktiv og gjøre alt det du mest av alt ønsker på disse og andre dager. Og om nettene bør du slevsagt gjøre enda mer av alt hva du enn måtte ønske. Arbeidssky, som Gud er, så jobber han slevsagt så lite som han bare kan, og vi, hans barn bør nok en gang følge hans eksempel.

5. Le av din far og din mor. Lytt til dem hvis de sier noe fornuftig, men som oftest gjør de jo slett ikke det. Hvis du lytter for mye til dem og respekterer dem når de gjør alle de dumme tingene så oppmuntrer du jo bare til flere nederaktige handlinger og det går jo ikke. Og hvis du ikke er veldig, veldig forsiktig så vil du til og med ta etter dem, og da vil du også bli ledd av, av dine barn, når den tid kommer, så ta deg i akt.

6. Slå i hjel så mange du bare ønsker. Jo flere jo bedre. Store menn og kvinner har drept folk i hopetall. Spesielt profeter og kristne stridsmenn har vært veldig aktiv når det gjelder å følge dette budet.

7. Bryt ekteskapet så mye du lyster. Du bør ikke gifte deg i det hele tatt, men hvis du først har vært så dum, så bør du ikke la en eneste dum innskytelse ødelegge resten av livet for deg. Gud innstiftet tross alt ekteskapet i fylla og mange av hans tilhengere følger nok en gang hans eksempel. Ikke at det er noe galt i å bli full, men vi må nok alle innrømme at tankevirksomheten ikke er den beste under slike forhold.

8. Lyv så mye du vil om din neste. Bruk nok en gang Bibelen som hellig inspirasjon. Det finnes ganske så mange herlige løgnaktige og baktalende helter i Den Gode Bok.

10. Begjær din nestes eiendom så mye du bare vil. Stjel så mye du kan fra den kvalmende kaksen i palasset ved siden av. Men stjel mest av alt fra de fattige sognebarna dine og tiggerne som banker på døren til palasset ditt. Eiendomsrett er så allikevel et flyktig begrep. Gud har nok vært full (eller fyllesyk) nok en gang her. Ingen er feilfri, tross alt.

11. Knull din nestes deilige kone så mye du bare lyster. Jeg mener, hvis hun vifter med stjerten eller hvis du simpelthen begjærer henne så er det fullstendig naturlig og riktig. Og som sagt, ekteskapet er uansett bare noe skikkelig fyllerør. Dog bør du ikke knulle din nestes esel. Ett sted går det tross alt en grense.

Flyter

2007-04-11T20:44:00.000-07:00

Til tonene fra danseband musikk…

Alt flyter her, sa boblen til suppen. Alle flyter og alle er glade.

Jeg er boblen, sa mannen til gifttønnen. Jeg sprekker, men jeg vet ikke hvorfor.

Jeg sprekker også, sa gifttønnen, og ingen ser ut til å vite hvorfor.

Dette er en svært så vanlig tilstand, som den gode gifttønnen er langt fra alene om. Ingen ser ut til å vite hvorfor, og det plager oss, det plager oss veldig.

Sier suppen til mannen.

Alt FLYYYTER her, hyler ajaxflasken i fryd. Jeg sprekker, salmiakken spruter, og fjær danser på luftens vinger.

Den dagen jeg oppdaget Ajax ble alt forandret. Hendene mine begynte å gå i oppløsning og alt ble lettere. Det var en skikkelig åpenbaring. Jeg har aldri vært lettere.

Åpenbaringer er en glede, roper presten mens giften flyter fra gapet hans. Sognebarna dukker i et fåfengt forsøk på å unngå spruten.

Vi trenger ingen preken, synger sognebarna. Vi trenger ingen svovelsuppe på våre tallerkener.

Presten jager dem alle med en jævla stor øks og barna rømmer kirken med høye skrik.

Alt står stille, klynker sognebarnet med hengende hode. Alt er dødens pølse.

På en motorvei langt unna står en bil oppreist og plaffer ned alle som prøver å passere den. Bilen gliser rått mens den synger sin høye lutt.

Ingen passerer her, for faen, banner den. Ingen som er ved sine fulle fem. Ingen sjanglende måne.

I en ørliten, dunkel bakgate står ajaxflasken (med salmiakk pluss) og diskuterer med boblen. Flasken stikker hull på boblen og diskusjonen ender dermed brått.

Med et klynk og ikke med et skrik.

Drit og dra, roper Ajax triumferende, og løper av gårde i store firsprang.

Presidenten og stasministeren og bedriftseieren vasker hendene sine i Ajax hver dag. Det er bare knokler igjen av hendene deres.

Giftsuppen dekker kloden og alt er så lett, så veldig lett.

Jeg svever, jubler boblen. Jeg er lett, lett som vinden.

Lik flyter overalt og alt er så mye lettere, og alle er glade.

Nå går alt så meget bedre, jamrer gifttønnen på sin endeløse ferd rundt en forgiftet klode.

Eg sit her

2007-04-09T09:56:00.000-07:00

Eg berre sit her eg, for a seia det slek, oppgjeven øve alt dette styret me ser i dag. Eg meina, no ska ikkje eg sita her og dryga ut tida for folk i deira travle kvardag, men som eg seia, so sit eg berre her og sular. Det reignar ute, og folk løpe nakne omkring i kulda, og eg site trygt og godt her inne i varmen, og steike i varmen frå peisen. Det e so mykje man kan seia om dagens verd, men de e kaldt ute og det reignar.

Me set no øve te stortingje der politikarana (og kvinnebeina) ska debattera eit elle anna. Ein veit aldreg rektig ka dei tala om, men ein kan yte ei god gjessing… eller ei god geit. Ein ska aldreg undervurdera verdia av ei smakfull geit.

So… kvar va me? Jau, ein va inne i varmen i føre peisen, mens folk e ute i kulda og frys. So, de va alt frå peistoga i kveld. God natt, og hugs no å bretta dyna godt øve hovudet. Det akta eg å gjera, uansett kor godt de e å sitte her i føre peisen og ikkje gå ute i kulda og frys.

Lekkerbisken

2007-04-06T15:32:00.000-07:00

Koreanerne har rett. Hundekjøtt smaker fortreffelig. Det har en tendens til å inneholde litt for mye flesk, men det er vel tilfelle med nesten alle typer kjøtt i dag. Magert hundekjøtt egner seg, som alt annet magert kjøtt fortreffelig til enhver anledning.

Serveres til rødvin.

Leger Uten Genser

2007-04-02T04:17:00.000-07:00

Leger Uten Genser trenger gensere, masse gensere, en hel trailer med tykke, behaglige gensere. Dette er et akutt behov. Uten disse genserne vil disse stakkars legene faktisk fryse i hjel. Vi regner uten videre med at alle vil engasjere seg i denne uhyre viktige oppgaven.

De fryser av seg både armer og ben i kalde fjell. Lemmene kan, uansett hvor usannsynlig det høres ut falle av når som helst. Sjokoladehundene har drukket opp all sjokoladen og alt ser mørkt ut. Det siste kan knapt understrekes sterkt nok.

Noen praktiske opplysninger til slutt: Vi ber alle møte opp ved det nærmeste busstoppet og dumpe alle genserne der, og så vil de bli plukket opp og fraktet til Leger Uten Genser sitt hovedkvarter derfra. Vi takker dere alle for at dere hjelper oss med denne uhyre viktige oppgaven.

Trond Giske grisebanket av kona

2007-04-01T16:55:00.000-07:00

Jeg trodde det skulle bli en deilig, helt vanlig middag. Fruen hadde gris på menyen og jeg kjente at tennene løp i vann. Jeg satt ved bordet mens hun serverte. Hun satte tallerkene og bestikket på bordet på en meget metodisk måte. Jeg kunne ikke annet enn beundre hennes eminente teknikk.

Fra ovnen på kjøkkenet steg velduften opp og spredte seg til stuen. Ikke bare tennene, men også tungen løp i vann. Søndagsmiddagen vår er alltid noe spesielt, men denne gangen mener jeg og tror jeg at min kjære residerende kokk har overgått eller er i ferd med å overgå seg selv.

Hun smiler. Jeg kan føle heten fra det smilet hele veien fra kjøkkenet. Middagen er klar. Jeg sitter og ser i stum beundring mens hun bærer grisen mot meg på det store fatet. Det er da, plutselig og fryktelig uventet at alt går skeis. Hun slipper fatet i gulvet og grisen spretter av fatet. Før jeg før rørt meg bøyer hun seg ned og griper tak i kjøttet og så begynner hun å denge løs på meg for alt det er verdt. Jeg går i gulvet med et brak og ser stjerner og kjøttstykker overalt.

- DU TRODDE IKKE JEG VILLE SKJØNNE DET ELLER FÅ GREIE PÅ DET, HVA? DIN KJELTRING. JEG VISSTE AT DU IKKE VILLE KLARE Å HOLDE DEG UNNA POKEREN. EN MANN I DIN STILLING BURDE VITE AT DET ER VANEDANNENDE, FOR FAN. OG TENK OM JENS HADDE FÅTT VITE DET? HAN HADDE SPERRA DEG INNE OG KASTA NØKKEL’N. HAN KAN IKKE HA ET SÅNT FJOLS SOM DEG SOM STATSRÅD. DET LIGNER IKKE GRISEN.

Slik endte den hyggelige middagen, i spy, svette og en øm skalle.

Fytti grisen!

Blott til lyst

2007-01-01T09:03:00.000-08:00

Skremt av erfaringene til Kåre Conradi, Vibeke Skofterud, Dronning Sonja og Ari Behn med flere har jeg nå bestemt meg for å ta i bruk drastiske tiltak for å beskytte meg selv. Jeg mistet laptopen min nylig og har derfor bestemt meg for å offentliggjøre et nakenbilde av meg selv på nettet i et tappert forsøk på å komme gribbene i forkjøpet.

Det er et nytt år, ett med nye og friske muligheter og jeg satser på å ta tyren ved hornene (og også litt lenger bak), for som alle vet så har tyren veldig skarpe horn. Ja, jeg vet jeg er desperat, men hva så? Er det så galt da? Hvis folk hadde vært mer desperat ville verden vært et mye bedre sted å bo, etter min mening. Man ville for eksempel hatt mye bedre vannrør (og rørleggere).

Og alle vet hvor viktig rørleggere er. Hvordan ville vi klart oss uten dem? Jeg bare spør.

Vi kunne ikke bodd innendørs og når vi ikke lenger kunne ha bodd innendørs ville det ikke lenger vært behov for snekkere og økonomien ville ha kræsjet fullstendig, og uten penger ville vi ikke lenger hatt råd til å betale rørleggerne.

Her ser man tydelig demonstrert hva tapet av en laptop kan føre til.

PS jeg ble skikkelig rørt av kongens tale i går. Han har helt sikkert mistet laptopen sin. Jeg kunne se det på han. På seg selv kjenner man andre.

Norges håndballdamer knuste Ungarns småjenter

2006-12-14T17:28:00.000-08:00

Kveldens sport fra håndballarenaen:

Det ble en lett match da norske vikingdamer knuste magyariske småjenter i en direkte overført tv-duell i dag. Vikingjentene møtte opp med store klubber, mye større enn de fienden brakte med seg til arenaen. Det ble kort prosess.

Vikingjentene knuste først skallen til fienden, og mens hjernemassen sprutet og de slagne magyarene lå urørlig på gulvet hoppet og danset de norske damene på likene deres. Det ble bare tarmer og kjøttrester igjen av de stakkars slagne småjentene.

Vi ble vitne til noen svært minneverdige minutter på tv2 i kveld.

- Dette var utrolig moro, sier trener Marit Bresdatter. – Nå må vi få bygget flere arenaer så vi kan trene skikkelig fram mot neste OL. Et mesterskap som garantert blir et SKIKKELIG blodbad.

- Hva sier du til beskyldningene om at dette er en barbarisk og altfor brutal sport?

- Nonsens! blåser Bresdatter snott og blod og slintrer inn i mikrofonen. – Dette er edel kappestrid. Enhver som sier noe annet vet ikke hva de snakker om. Og jeg er OVERBEVIST i mitt bankende hjerte at norske TV-seere, at det norske folk tåler mer, mye mer enn dette og at de simpelthen vil elske fortsettelsen. Bare vent, det beste gjenstår. Semifinalen mot Frankrike blir et skikkelig slag… eller to. For ikke å snakke om finalen mot Russland. Den blir... den blir... minneverdig, klubbing i en klasse verden aldri før har sett.

Bresdatter flirer forventningsfullt inn i kameraet og vi setter tilbake til studio, der Tore Hund, norges foreløpig siste verdensmester i klubbing, og domsprost Arne Huuse diskuterer saken (og slår hverandre fordervet).

Sort Messe

2006-08-21T20:09:00.000-07:00

er en bok fra 1936 skrevet av mesteren John Dickson Carr. Den balanserer hele tiden på en briljant måte på grensen til det overnaturlige og er en av den moderne litteraturens klassikere. Du sitter hele tiden og hopper i stolen (eller ligger stein dau i den) og tror at nå, nå har du løsningen. Så - på siste side - slår sannheten imot deg. Du håper desperat at hverdagen, at livet, er ordnet og liketil, men du tar håpløst feil. Og du vet det, innerst inne, der ditt knøttlille ego skjuler seg. Der din menneskelighet burde ha ligget ligger istedet en svart, uappetittlig flekk.

Jeg kan egentlig ikke forstå hvorfor jeg står her og snakker med deg. Du har sannsynligvis ikke lest boken. Det er det jeg alltid har sagt. Menneskets dumhet kjenner ingen grenser. Jeg husker i min tid som krigsflyver, da var det tider da. En rik mann var en mann og ikke en grådig snylter. En kvinne var en... ja, en kvinne. Jeg skal ut på et nytt oppdrag snart. En film kalt The Fountain blir snart satt opp på norske kinoer og norske sauer trenger på nytt mitt verdifulle råd. Som alle vet er sannhetssøkende filmer som samtidig ikke er kjedelige, skadelig for helsen. Publikum trenger veiledning. Alle vet det.

The Fountain er en veldig god film. Og som sådan vil ikke den vanlige konigjenger skjønne de mest vesentlige poengene og vil dermed forlate konien med en dirrende uro som vil vende tilbake om natten og plage vedkommende. Faktisk så er det overveiende sannsynlig at uroen aldri kommer til å forlate denne personen og derfor gjøre han eller hun grunnleggende uproduktiv resten av livet.

Ja, er ikke livet merkelig? Jeg, for eksempel? I min ungdom satset jeg på å bli forfatter og filmkunstner, men verden verdsatte ikke mitt talent. Jeg klager dog ikke. Nå kan jeg istedet bruke all min tid på å avsløre humbugmakere som kaller seg forfattere. De sender sine bøker og filmmanuskripter til seriøse mottagere og tror de vil få napp. Glem det, kamerat. Ikke så lenge jeg og mine likesinnede bestemmer hva som er god kunst og ikke kunst. Vet du at John Dickson Carr egentlig skulle bli rørlegger? Jeg mener, hvor dum går det an å bli? Det går selvsagt ikke an at en rørlegger tror han er forfatter. Enda verre er det når alle andre også tror det.

Livet har LÆRT meg å ikke stole på rørleggere.

Det sies at kunstnere og rørleggere har noe felles, at begge... he, he, graver i skitten, men jeg kjøper ikke den. Kunst skal være høyverdig og kan, skal slett ikke, absolutt ikke, støte folk. Jeg mener, verden er ille nok fra før, er den ikke? om en ikke skal understreke galskapen. Nei, en kunstner bør holde seg til trygge og klare linjer. En sensurinstans bestående av betydningsfulle og ansvarsbevisste borgere bør sørge for at allmuen ikke slår kloen i skadelig kunst. Da vil verden før eller senere bli et bedre sted å være. Med likhet og brorskap for alle.

Ja, for man skal jo ikke undervurdere likhet og brorskap. I min tid som krigsflyver... da var alle like da. Lik fløt overalt. Og man skal ikke undervurdere verdien av lik som flyter. Vår kjære og kjente klode er som kjent overbefolket. Alle disse kloakkrottene som kommer krypende inn overalt... hva skal man gjøre med dem? De forlanger jo utrolig nok å bli behandlet som menneskelige vesener. Og dagens ungdom er jo ikke stort bedre. En gjeng pøbler som stjeler fra respekterte borgere og kaster egg på dem, som snylter på felleskassen og generelt sett har null respekt for oss som er eldre og klokere. Vi som har mer erfaring og vet mer.

Jeg møtte en veloppdragen ungdom i dag. Han spurte etter veien til nærmeste kirke. Jeg forklarte oppmuntret og villig veien. Mitt poeng er at hvis han hadde oppført seg en tanke mer høflig ville jeg ganske sikkert ha gått så langt som å tegne et kart til fyren. Senere hørte jeg at den pokkers kirken hadde brent ned. I ettertid er jeg tvunget til å innrømme at jeg nok handlet en tanke naivt. Tenk å forklare en velkledd, nyvasket gutt veien til kirketrappen i våre dager. Det er dømt til å gå galt.

Hva har verden blitt til? Dassrevyen brakte en nyhet i dag som virkelig fikk meg til å stusse. Dere har sikkert hørt om dem, de to gamle damene som ranet DNB NOR filialen i sentrum. Og det var ikke engang det mest sjokkerende. Det suverent verste var at nyhetsoppleseren smilte da han fortalte at to speidere hadde hjulpet dem over gaten etterpå. for så å stjele håndveskene deres. Noen ganger blir jeg så forbannet at jeg... at jeg...

Forresten, jeg traff rent tilfeldig på en av disse hedningene her om dagen. Enda en kviset, skjeggløs unggutt med en sterkt overdrevet tro på sin egen fortreffelighet. Vi kom etterhvert i gang med en intelligent, dyptgående samtale. Han fortalte om sine bravader.

Blant annet ga han en detaljert beskrivelse av hvordan en brenner kirker ned til grunnen. En trenger bensin, masse bensin, og dernest må en sørge for å spre det godt utover brennbart materiale. Altså bør bensinen tømmes ut av tyveliterskannen inne i bygget. For å komme dit trenger man en riktig tung og stor øks. En sliper den riktig skarp og bruker redskapet til å hugge seg in gjennom inngangsdøren. Hvis en av en eller flere grunner ikke bruker å ta i bruk noe så usivilisert som en øks eller ikke mener en har tid til eller ønske om å trenge inn i tusseskapen, finnes det nok av alternative metoder. Jeg skal her nøye meg med å gjengi den enkleste og minst risikable. En tar simpelthen og knuser en rute og tømmer ut all bensinen gjennom åpningen. En eneste brennende fyrstikk knipser en så inn denne åpningen (fortrinnsvis på trygg avstand) og trekker seg deretter hurtig tilbake.

Jeg satt og hørte på hans overraskende vitale og glødende beretning og kjente en uimotståelig trang gjøre seg gjeldende. Helt mot slutten av vår geniale samtale tok jeg sats og spurte han lett henslengt:

- Øh... hvordan ser avtaleboken din ut den neste uken?

Vi stod og så på mens den satans kirken brant ned til grunnen. Vi hoiet og skrek og koste oss glugg ihjel mens tullingene av noen brannfolk forgjeves prøvde å slukke det praktfulle inferno. I ettertid kan jeg til nød gå med på at dette var en tabbe.

Så sitter jeg da, på dette stedet, omgitt av murer og imbesiler. Tyver, mordere og jeg vet ikke hva. En ting er jeg sikker på. Samtlige som overnatter på dette lugubre stedet er garantert mine intellektuelt underlegne. Noe som gjør det hele enda verre, om enn noe mer forståelig, er at personalet knapt kan kalles stort bedre utrustet.

Tillat meg å komme med et eksempel til slutt, før jeg avslutter denne fortelling om triumf og tragedie...

Vaktsjefen brakte meg på min innstendige oppfordring litteratur som jeg kunne «vokse og utvikle» meg på. Han kom trekkende med SORT MESSE av John Dickson Carr. Han skjønte ikke, slik enhver tykkskalle burde gjøre, at jeg forlengst hadde lest boken. Forlengs, framlengs og baklengs, opp og ned og sidelengs.

Hvilken avsindig idiot!