Buss stormet av væpnete ranere

Truet vettskremte passasjerer

med SVÆRE maskinpistoler på Holmlia i natt

En buss på Homlia i Oslo ble i natt stormet av væpnete ranere utkledd som politi. De ble fotografert midt under udåden. Det kommer helt klart fram på bildet hva som her har skjedd.

Folk som har sett ranerne bes melde fra til politiet.

- Forbrytere blir bare mer og mer utspekulerte, sier Kommandant Ingrid Killengren i en bitter kommentar, før hun danser polka på taket av politihuset og uler som en ulv i fåreklær.

Kloroform

Jeg går og snuser i reva di hele kvelden. Det er slik en smittende duft. Du drar meg i storetåen, men drar litt for hardt og den knekker med en kvalmende lyd. Jeg har ikke spist middag i dag og skrubbsulten som jeg er slikker jeg deg i reva til alt er rent og pent der. Vi vet begge at du ikke er særlig flink til å vaske gulvet.

Slik går det når man har mange gjøremål og ingenting går riktig som det skal. Det blir uvilkårlig en del slike dager innimellom.

Alt går tregt hele kvelden, rett og slett. Til og med oppvasken.

I sengen går det ikke stort bedre. Du har noe dritt festet på ryggen og jeg prøver frenetisk å vaske det av. Det går ikke så bra. Du skriker i smerte og jeg må oppgi redningsforsøket. Jeg prøver å trøste deg, men det hele går til helvete da jeg kjenner at det sildrer nedover lårene mine og det går opp for meg at jeg pisser på deg. Du blir skikkelig forbannet og nekter å ligge i sengen resten av natten.

Jeg ligger der, og snufser og breker, og får ikke sove, mens du ligger på gulvet og snorker så høyt at hele huset rister.

Noen dager bør man simpelthen la være å stå opp av sengen.

Tyfus leser torsdagslogikk - Knut Johannesen

Jeg glir på de tusen skøyteskjær,
de tusen skjørteskjær
Jeg glir på bananskall
De råtne bananskall
Jeg snufser i regnværet
Det regner fra himmelen
Det renner fra nesen
Det renner praktisk talt overalt

Isen sprekker under mine skøyter
Min skøyte seiler på alle hav
Alle hav alt hav alle hav
Ved middagstid
Dukker en enorm blekksprut opp
Vi ser den akkurat da
Månen danser polka i solskinnet
Så drittlorten står

Min båt forliser på et skjær
De tusen skjær
Utenfor min vakre holme
Tre turer til fjells
Seks turer til sjøen
En tur til tåkeheimen
Verden blir rød og utydelig
Og plutselig er alt bare
Veldig logisk og liketil
Spis ikke froskelår
Og alt blir bra


Tyfus 2009-01-23

Vinneren

Ja, da er det fortsatt noen uker igjen til finalen i Lynbloggen, men i realiteten har Teknobøllen allerede vunnet. Han har ingen konkurrenter igjen og vinner på default.

Vi har truffet han, i hans bolig i havet.

Så hvordan smakte de, Teknobøllen?

De smakte aldeles utmerket. Litt mer krydder hadde gjort seg, men jeg er kjempefornøyd. Det er sjelden man får så god mat. Det sies at løven, med en gang den får smaken på bloggere aldri vil spise noe annet. Det er det møre kjøttet, skjønner du. Det finnes knapt maken i hele dyreriket. Jeg må også si at jeg likte å spise uten kniv og gaffel. Det satte helt klart en ekstra spiss på det hele, på det vidunderlige måltidet. Du kan også skrive at jeg ser skikkelig fram til seiersfesten. Det skal bli greier.

Kvalifiserte bloggere på første restaurantbesøk

Etter en hard kvalifiseringsrunde på Lynbloggen går Tyfus og de andre av dagens konkurransedeltagere på restaurantbesøk. De merker hvor hardt dette er, merker presset.

Juksetispe smiler til servitøren og blunker forførerisk til henne.

- Vi vil sette stor pris på å få det beste bordet deres.

- Vi har bare gode bord, sier servitrisen uforstyrret. – Alle er av solid tre og kan ikke lett ødelegges.

- Solid tre er det siste nye på børsen, opplyser Teknobøllen opplysende.

- Jeg trodde det var hopp fra femte etasje? Sier Traskeballe forbauset.

- Det også, nikker Teknobøllen uforstyrret.

De setter seg ned ved bordet. Det lukter der. En stor kjøttbit med mistenkelig utseende ligger på gulvet. Alle unngår den så godt de kan. Trubaduren kommer så vidt bort i den og den hveser stygt.

- Ah, jeg er utslitt, sier Juksetispe og strekker armene over hodet. – Det har vært en lang og trøttende dag. Disse konkurransene er så kjedelige.

Servitrisen kommer med menyen.

- Vi har et spesielt tilbud på Ostepølse i dag, opplyser hun blidt.

Tyfus rynker på nesen.

- Jeg tror jeg står over det tilbudet. Jeg har aldri likt ostepølse noe særlig.

- Så, hvordan smaker Ostepølse i dag? Spør Teknobøllen.

- Sikkert like forferdelig som alle andre dager, sier Traskeballen med et glis. – Døde bloggere smaker alltid ille.

- Vi tar den vanlige menyen, sier Tyfus rystet til den spyende servitrisen.

Og slik endte dagen (og middagen), i munnvann, spytt og sterkt syreholdig magesaft.


- Husk å stemme på din favorittblogger i dag, sier bloggeren For Syns Skyld forførende til servitrisen idet de forlater lokalet. – Det blir en masse ostepølser på de som stemmer mest.

Tyfus presenterer: Verdens første ikke-eksisterende blogger

I natt er en stor dag. Tyfus har endelig funnet en blogger. Han fant han på havets bunn, like utenfor Drøbak. Hans navn er Teknobøllen og han er en knakende grei kar.

- Så, Teknobøllen, når begynte du å blogge og hvorfor gjorde du det?

- Like etter at marsipankisten min ble spist opp av glupske pirajafisker, antar jeg. De spiste opp kisten min og de spiste opp meg. Det var bare skinn og bein igjen. Da fant jeg ut at tiden var inne til å starte en blogg. Det er veldig kaldt her nede på havets bunn, og veldig ensomt. Jeg tenkte vel som så at noe måtte jeg foreta meg. Mange flere besøker meg nå enn de ville ha gjort hvis jeg ikke hadde begynt å blogge.

- Men pirajafiskene svømmer jo ikke i sjøløvevann?

- Nettopp. Derfor blir det langt flere sunne besøkende. Hvis Pirajafiskene hadde svømt i sjøløvevann ville alles besøk blitt av nokså kort varighet.

- Vel, det er strålende at jeg fant deg, Teknobøllen. Vi har en masse deltakere i år, langt flere enn i fjor, faktisk, og ingen, bortsett fra du har blitt spist ennå. Visste du forresten at pirajafisken er en delikatesse blant bloggere?

- Nei, det visste jeg ikke. Det beviser bare det jeg sier om at man lærer noe nytt hver dag.

Intervjuet fortsetter i det uendelige. Teknobøllen har mye på hjertet og han legger ikke skjul på det. Han er også helt klart glad i fisk og tar en bit mellom hver setning.

- Så, hvorfor valgte du navnet Teknobøllen?

- Navnet falt helt unaturlig, antar jeg. Jeg liker å være bøllete, mot teknomusikere.

Tyfus har aldri likt tekno noe særlig han heller, men han holder klokelig kjeft.

- Tilslutt, hvor høyt regner du med å komme i lynbloggkonkurransen?

- Jeg regner med å vinne, selvsagt. Siden jeg er verdens siste, gjenlevende blogger bør det være rått parti.

Dermed sluttet intervjuet som det begynte, i munnvann, spytt og sterkt syreholdig magesaft. Tyfus svømmer tilbake til overflaten og trekker pusten dypt og inderlig, og er sjeleglad for at han ikke blogger.

Welcommen til Lynbloggen

Lynbloggen er tilbake, til glede for alle norske bloggere i norge overalt. Vi og vår store klovn, Tyfus skal i år utrolig nok kåre tilstedeværelsen av bloggere.

Vi må bare finne dem først.

Lynbloggen vil i år slå ned i alle norske hjem overalt i ukene som kommer, også i steinrøysa opp i bakken. Vi har riktigsnok endel tekniske problemer, men undertegnede har blitt fortalt at slike ting må man rett og slett regne med i denne vår gloriøse høyteknologiske tidsalder.

Lytt til slagene av vår store klokke. Den slår tre og et halvt slag like før midnatt, og det siste halve slaget like etterpå. Klokken er veldig viktig. Den har en melodiøs og helsprø lyd, og signaliserer og symboliserer hele vår vide verden av ikke-eksisterende bloggere. Lytt til klokken på et sted like ved din tissefant, eller din tissefantine.

Lynet slår ned der du minst venter det. Støre ting vil skje når klokken sier sex.

I disse valgtider gjelder det å stå, folkens.