Thursday, December 13, 2007

Hug

Eg kjem i hug mi tid som krigsflygar. Då var det tider då, masse regn og masse bomberegn, då menn var menn og nordmenn var nordmenn og alt det der våset. Vi huga ein masse, og drakk blodet åt tyskarane og åt det velsmakanda, stinkanda kjøtet deira. Og det beste av det heile: det var inga muslimar som plaga oss på den tida. Me hadde berre tyskarana mot oss på den tida, og dei forsvann jo, ettekvart som me drakk blodet deira og åt kjøtet deira. Hvis eg skal seia en ting og ein einesta ting om muslimane så må det vera at dei e heilt uspiselege og me kan ikkje lenger syngja guds pris på kommunestyremøtane ront omkring i fylkjene eingong.

Slek har det vorte, slek e stoda i vores heilage fedreland.

Eg ferstend det ikkje, eg ferstend det ikke i det heille. Kva e gale med folk i desse dagar?

Og vinneren er!!!

Det utrolige har skjedd. At mirakler forekommer har blitt bevist for alle og enhver og ingen kan lenger protestere på det. Det som ingen trodde kunne skje er nå en ugjendrivelig realitet.

Tyfus har vunnet Tordenbloggen, bloggernes versjon av Idol. Han står på den godt opplyste scenen med medaljen på brystet og et fåret uttrykk i ansiktet og det hagler med mishagsytringer, råtne tomater og egg fra salen.

Sunday, September 02, 2007

Multitannbørsten (eller tusen måter å bruke en tannbørste på)

Det er plent umulig å få tak i en skikkelig tannbørste nå for tiden.

Den eneste typen som er i salg i disse forvirrende dager er Multitannbørsten. Den kan brukes til nær sagt hva som helst… bare ikke til å pusse tennene med.

Nå er jeg ganske positivt innstilt til multiverktøy og personer, siden jeg aldri har vært særlig begeistret for spesialiseringen og profesjonshysteriet som råder i dagens samfunn, men jeg har slett ingen interesse av å tørke meg i reva med en tannbørste, og det er en av talløse nye funksjoner en tannbørste har i vår vidunderlige nye verden.

Hvis du skjønner hvor jeg vil hen.

Dagens tannbørster kommer i alle former og smaker og farger. Du kan bøye dem 45, 60, 90 og 360 grader uten å knekke dem. Selve børsten er som et månelandskap av steiner og ujevn overflate. Hvis man skal tro reklamen så kan man putte en moderne børste i munnen og vaske sine indre organer med den.

Den er så fleksibel.

Slik jeg ser det finnes det ingen grenser for bruksområdene til en moderne tannbørste.

Hvis du makter å ta tak i den og holde fast på den, og ikke miste den i driteren da.

Innpakningen er et kapittel for seg. Det finnes ettersigende ingen grenser for hvor langt designerne har gått for å få oss til å kjøpe dette trendy og smakfulle produktet. Jeg kan bekrefte at man føler en ubendig trang til å pakke opp og sluke noe som godt kunne ha vært den deiligste sjokolade… så vær forsiktig, ok?

Jeg likte spesielt godt innpakningen på 360 graders børsten. Alt kan bøyes og strekkes til et punkt hvor alt blir en vakker, fleksibel… labyrint. Hvis du ikke kan finne plass i ditt hjerte for dette vidunderlige produktet og ønsker å kjøpe det, er jeg sikker på at du vil sette pris på alle de forskjellige metodene man blir tvunget til å ta i bruk for å få åpnet alt sammen.

Man må virkelig vri hjernen, og tro ikke at jeg ikke setter pris på det.

Fleksibiliteten, kreativiteten og variasjonen i moderne industriproduksjon overgår i sannhet alle mulige forventninger. Synes ikke du også det? Det får i hvert fall meg til å skjelve av lykke.

Men, hvis sannheten skal fram (og det skal den jo) ønsker jeg meg bare en tannbørste som virker, og det blir stadig vanskeligere å oppdrive i våre moderne tider.

Kanskje er jeg for kravstor her og for gammeldags, men hør på hva jeg har å si. La meg få et skarve øyeblikk av din dyrebare tid: Jeg ønsker meg en tannbørste som man faktisk kan pusse tennene med. Den fleksible børsten oppfyller ikke det kriteriet. Den kan gjøre tonnevis av andre ting (i hvert fall har jeg funnet en rekke alternative bruksområder for den).

Men…

Den kan ikke gjøre det de sier den kan gjøre. Den kan ikke børste tennene dine på de stedene det er vanskeligst å komme til, til venstre og høyre for huggtennene (de blodige huggtennene), under rotkanalene, under tungen, mellom to (eller tre) tenner og den kan så visst ikke… (her kommer poenget seilende) brukes til å pusse tennene på alle de stedene det er enkelt å komme til, steder som små babyer i vuggen lett kan komme til.

Noe min gamle (veldig gamle) kjedelige tannbørste klarte på en aldeles utmerket måte.

Wednesday, July 25, 2007

Tyfus forvirret

Tyfus er forvirret igjen. Hva er egentlig forskjellen på «å røre eller å være rørete» og «å røle»? Det skal visstnok være en forskjell, men Tyfus får ikke øye på den. Han klør seg i hodet, men det hjelper ikke. Han tar seg en iskald drink med is, men det nytter ikke.

Hva har verden blitt til, lurer han på, når selv slik en enkel sak blir komplisert? Han graver hull i skallen med fingrene, men det har ingen synlig nytteeffekt.

Skallen kan være skikkelig surrete noen ganger, spesielt når man begynner å røre. Da nytter det simpelthen ikke å få noen orden på det. Tyfus kan skrive under på den stripete linjen i den forbindelse. Han har lang erfaring og vet hva det dreier seg om.

Thursday, July 19, 2007

Punchball Joe

Punchball Joe står på hjørnet. Han får seg en smekk hver gang noen går forbi. Hvis noen går rett vest får Joe seg en på trynet. Hvis noen går øst får han seg to på trynet. De kalte han også Tryne Josef i gamle dager.

Når solen står opp i nord og månen går ned i sør tråkker noen på Josef. Det er synd på den mannen.

I snø og storm, hagl og regn står han der, ubevegelig, med et uutgrunnelig uttrykk i trynet. Verden er slem mot Josef. De driter på han, spytter på han og pisser på han. Noen ganger legger de han til og med flat på bakken og hopper og danser på han. Noen snille mennesker hjelper han på bena igjen, men det nytter lite. De som hopper og danser vender alltid tilbake.

Det er en hard, nådeløs verden.

Tyfus på sommerferie

Den gode Tyfus har vært på sommerferie og gjort mange spennende ting. Han har vært i Afrika for første gang i sitt liv og hatt det utrolig gøy. Tyfus har badet i kannibalers gryter. Han har klatret i fjell og gått på is der all is er borte. I det hele tatt, Tyfus er nå blant de mest bereiste klovner i bygda.

Det han kan si er at han tok mange flotte bilder på turen. Dessverre er han noe av en amatørfotograf og glemte dessverre å fjerne dekselet foran linsen før han fotograferte. Vel, vel, han har alltid minnene, minnene om strabasiøse turer i nittifem graders varme, en hel masse menneskeetende fluer og anfall av marihuana i teltet sent på den hete natten. Jeg husker det veldig godt. Utenom de talløse feberfantasiene så var det faktisk en flott ferie.

Vi trådte ut av flyet i august en gang. Tilgi Tyfus, for han husker ikke den nøyaktige datoen. Han husker ikke engang hjemreisen, for da var han dritings på smuglersprit. I det hele tatt, det rant i en stri strøm fra Tyfus sin rumpe mesteparten av tiden. Maten i Afrika er under all kritikk, mener Tyfus. Flyplassen var stappfull av folk. Vi måtte krabbe over alle sardinene i boksen for å nå fram til skranken. Da vi endelig nådde fram oppdaget vi at vi hadde mistet all bagasjen og at flyet hadde lettet. Tyfus skjønner ikke at folk reiser på ferie midt på sommeren når alle andre gjør det. Han skjønner det rett og slett ikke.

Tyfus hadde det utrolig gøy. Han vil garantert reise tilbake dit.

Jeg elsker Marianne Auli sin rumpe

Tyfus elsker Marianne Auli sin rumpe. Han kan ikke noe for det. Han ønsker å spise den opp, til å hive den rett opp i gryten, tilsette en masse krydder, og sette på varmen. Nam.

Folk flest misforstår dette, mener Tyfus. De ser bare naken hud og tenker øyeblikkelig på sex. Slevsagt. De ser ikke den potensielt vidunderlige kulinariske nytelsen i det hele. Etter Tyfus mening har folk flest helt gale prioriteringer. Vel er prostitusjon ettersigende verdens eldste yrke, men tross det bør man aldri undervurdere verdien av et godt måltid.

I det hele tatt, Tyfus forundres konstant over menneskeheten. Når folk flest ser Marianne Aulis rumpe tenker de øyeblikkelig sykkelpumpe, mens Tyfus bare har lyst til å sette tennene i den.

Tuesday, July 03, 2007

Hannkatt på rov

Det er generelt sett to typer hannkatter som får ganske mye her i verden. Den ene er den ekstremt pågående typen og den andre er den tilbakelente, tålmodige jegeren, som venter på at de andre tullingene har kjempet til siste bloddråpe før han rolig og avslappet kan bevege seg inn i tomrommet som har oppstått.

Den pågående typen holder det gående hele kvelden. Han står på uten pause, uten et øyeblikks pause, og det virker. Hunnkattene liker den enorme oppmerksomheten han gir dem og de blir smigret og ruller seg i sanden foran hannkattens kåte blikk. Men da han prøver å komme nærmere spretter de opp igjen og det hele starter på nytt. Hunnkattene selger seg ikke lett. Men den pågående typen vet dette og fortsetter villig sin vedvarende kurtisering. Vi er nå inn i små timer, og hunnkattens motstand minker. Hannkatten kan lukte dette. Alle instinkter skriker at nedleggelsen av byttet er nært forestående, og forventningen får slevet til å renne fra munnen hans. Alt ser ut til å ende godt. Eventyret får en lykkelig slutt.

Det er da flere av den pågående typen ankommer eller melder sin interesse. De kan nettopp ha ankommet valplassen eller de har ventet tålmodig på dette øyeblikket, da konkurrenten er påviselig svekket og de kan knekke han ved en kjapp og avgjørende inngripen.

Men nei, da, det er fortsatt saft igjen i trøtte ben, og det går mot dager og netter med knurring av snerring, og endeløse angrep og pareringer. Hunnkatten blir lei av det hele og prøver å løpe unna, forlate valplassen, men da glemmer jegerne krangelen for et øyeblikk og forfølger det stakkars hunndyret i samlet folk, inntil hun igjen stopper og vifter med øyenbrynene og kurrer brunstig.

Hun når kanskje fram til huset sitt og husets herre slipper henne inn. Han sier det selvsagte og fornuftige at nå har hun en gyllen sjanse til å slappe av litt og kanskje får hun seg kanskje til og med litt søvn. Men det er da sangen begynner. Den gudeløse jamringen går gjennom marg og bein og tenner henne noe aldeles utrolig. Hun går på døren og insisterer på å bli sluppet ut igjen, og dermed har vi det gående igjen.

Men så, etter tre soloppganger og nedganger, i nøyaktig riktig, perfekt timet øyeblikk dukker den late hannkatten opp. De andre kan knapt se en døyt gjennom sine gjenklistrete øyene, kan knapt skjære smør med sine sløve klør, og han gjør kort prosess med dem.

Han tar hunnkatten med på restaurant. Han åpner dørene til henne, og viser henne sine anbefalinger på menyen, og når han ser stjernene i øynene hennes så vet han at i kveld, da vil det skje, da vil eventyret få en lykkelig slutt.

Da dukker hannkattens tidligere hunnkatt opp. Han kan praktisk talt høre hvordan hun kvesser klørne, hvordan hun forventingsfullt gnir potene sammen, og han sukker tungt. Dette går mot nok en blodig kveld og natt. Og morgen og overmorgen og kommende år.

Hannkatten tar fram revolveren, stikker løpet i munnen og blåser hodet av seg. En mektig og tålmodig hannkatt har endelig møtt sitt endelikt. Moralen må være: Uansett om man gjør alt riktig her i verden så kan man aldri forsikre seg mot tilværelsens bitre realiteter. Eller: Selv den mest utholdende av jegere kjenner sine begrensninger, og vet når han er slått.

Friday, May 18, 2007

På bloggekurs

Tyfus var på bloggekurs i helgen (kommende helg) for å lære å bli en bedre blogger, og vet dere hva? Det funket. Tyfus har blitt så mye bedre til å blogge. I likhet med alle de andre unge og håpefulle bloggerne lærte han hvordan man uttrykker seg, hvordan bli hørt og lyttet til. Det var bare en fabelaktig opplevelse, spør du meg.

Nå lurer slevsagt Tyfus på hvorfor noe slikt kommer i stand overhodet, hva som er grunnen til det, men det er Tyfus.

Det var en av de kvinnelige keiserpingvinene som stod for showet og det merket vi fort. Antall gjesp i minuttet øket dramatisk i forhold til antall ord den kvinnelige keiserpingvinen lirte av seg. Jeg mener, Tyfus lurer på hvordan noen kan være dumme nok til å delta på slikt, men jeg antar at ungene hadde blitt oppmuntret av pappa og mamma til å delta, til å lære «ansvarlig blogging».

Men det er Tyfus. Tyfus elsker slike sammenkomster. Han elsker å stryke en keiserpingvins ego, slikke henne langt oppover og nedover ryggen (og i fittehullet). Det er så mye Tyfus elsker å gjøre og slev om dette kommer langt ned på listen hans, så skal man ikke kimse av dets eventuelle nytte. Jeg mener, man skal jo ikke utelukke at noen av deltagerne kan ha nytte av det, spesielt når de står foran perleporten og bønnfaller Gud om nåde, eller om et par hundre år fra nå eller så. En eller annen nytte, ett eller annet sted eller tid.

Men generelt sett, så lurer Tyfus på hvorfor folk må gå på kurs hele tiden, hvorfor de ikke kan lære på egen hånd, istedenfor å lære en mal, en trang fitte av akseptable uttrykksmåter.

Men det er Tyfus.

Wednesday, May 16, 2007

Kan rådyret blogge?

Dette spørsmålet ser ut til å være på alles lepper for tiden. Noen sier det kan, mens andre sier det ikke kan. Spørsmålet har også blitt aktualisert i det siste da et hunnrådyr fra en annen skog der rådyret pleide å vandre har dukket opp for å stange ned rådyret i hans skog. Andre dyr i rådyrets skog iler til for å tre støttende til mot denne invasjonen fra en annen skog. De har til og med sagt til Tyfus at Tyfus ikke må snakke om rådyret, og en slik oppførsel kan slevsagt ikke tolereres. Tyfus var egentlig nokså uinteressert i hele greia og tar ikke parti for noen av rådyrene.

Dog må det sies at det som gjorde at Tyfus skrev om rådyret fra først av fortsatt er gjeldende og er til og med aktualisert, så derfor vil Tyfus fortsette å skrive om rådyret. Glødende Glo skrev om keiserinnens nye klær for en tid tilbake, og jeg liker også å skrive om slikt. Har rådyret noen pels? Svaret er vel at jeg vet rett og slett ikke. Det finnes helt klar de som er mer pelsløs enn rådyret, men gjør det rådyret mindre nakent? Som sagt, dette og andre spørsmål er på alles lepper for tiden.

Det er interessant når hunndyret etter så mange år kommer for å ta rådyret, at hun har fostret hat, avsky eller forakt eller hva det enn kan kalles for så lenge. Man trenger ikke ta parti for å mene det. Å ta parti er vel temmelig idiotisk, selv om mange gjør det, gjør det uten egentlig å kjenne til forhistorien eller noe av bakgrunnen for det hele overhodet.

Og som sagt: de er faktisk så ivrig i tjenesten at de sier til Tyfus at Tyfus ikke får blogge om rådyret eller forstyrre dets ettersigende skjøre sensibilitet. Ingen får si noe vondt om rådyret eller noen av de andre keiserpingvinene i skogen.

Og det går jo ikke.


Tyfus liker å blogge, men som han har gjentatt mange ganger nå, så ville han ha likt det mye bedre om keiserpingvinene og andre faktisk hadde skrevet om noe, istedenfor å bare røle og vrøvle. Slik taler Tyfus. Tyfus har talt.

Tuesday, May 15, 2007

Enda en kåring

Huff, så fort sekundene går. Tyfus er sjenerøs i dag. Han ønsker at dere skal kose dere mens han fortvilet leter etter sin lyst til å finne gode bloggere. Han kan også opplyse om at han installerte et chatterom, men avinstallerte det etter noen minutter. Hvem faen har bruk for et chatterom, lurer nå jeg på. Han trodde blogging var chatting han. I hvert fall vet han at mange andre tror det.

For øvrig oppfordrer Tyfus til sjekking, masse sjekking. Jeg mener, hvorfor ikke? Chatting er uansett sjekking og chatting er bra, er det ikke? Mange mener det, det er sikkert og Tyfus er alltid enig med siste taler.

Her er ukens liste over gode bloggere:



Sludder er sludder, mener Tyfus.

Sunday, May 13, 2007

Ukens blogger

Sotyfus.org presenterer: Ukens blogger, en ørkenvandring i ødemarken.


Etter mye strev og møye fant Tyfus endelig fram til ukens blogger. Han bodde i en steinrøys i Østerdalen et sted og var ikke lett å få tak i.

Etter å ha vandret pustende og pesende opp en lang og bratt bakke nådde Tyfus endelig fram til den falleferdige hytta. En høy og svær kar med grålig skjegg satt på verandaen og dampet på pipen sin. Røyken stod opp av skorsteinen som om det brant der inne (og det gjorde det nok).

Han reiste seg og vi håndhilste. Jeg satte meg ned i den ledige stolen og den dype, intelligente samtalen begynte.

Så, hvordan blir tekstene dine til? Spurte jeg lett henslengt, da jeg ikke ønsket å gå for hardt ut.

Jo da, dampet han, jeg sitter bare og glor på veggen jeg, og så kommer det til meg, alt sammen.

Hvor kommer det fra? Spurte jeg litt mer pågående.

Fanden vet, dampet han. Jeg vet ikke hvor det kommer fra, jeg. Det bare kommer, som dritten hver gang jeg setter meg på dass.

Dårlig lukt spredte seg i rommet som dårlig ånde. Jeg prøvde igjen, standhaftig som få.

Du har jo blitt kjendis den siste uken, sa jeg. Hvordan har det egentlig påvirket skrivingen din?

Ikke i særlig grad (dampet han), jeg bare stirrer på veggen, jeg, og så kommer dritten flytende.

Jeg vet ikke egentlig hva det skyldtes, men jeg satt der og rynket pannen, Det var på det tidspunktet jeg begynte å lukte mugg, at jeg mistenkte at noe ikke stemte et eller sted.

Pipen hans hadde sluknet. Han banket asken ut og begynte å fylle i mer tobakk.

Så, hva har du å si til andre bloggere? Hvilke visdomsord har du å dele med dem?

Han så stygt på meg og jeg begynte og svette, svette noe aldeles for jævlig.

Jeg har vel ikke noe å si til de tullingene. De sitter der foran idiotboksen sin og tror de har noe fornuftig å si, men det kommer bare gammel luft ut.

Men… du er jo blogger selv? Påpekte jeg.

Han reiste seg i sin fulle høyde. Jeg reiste meg også, for sikkerhets skyld.

Jeg blogger for faen meg ikke. Jeg skriver skillingsviser. Er du helt blåst eller?

Tyfus bega seg videre med tungt hjerte, selv om det helt klart var letterre å komme seg ned bakken enn å kjempe seg opp den. Ørkenvandringen i ødemarken fortsetter. Ukens blogger er fortsatt ikke funnet. Den iherdige jakten har så langt bare ført til bomskudd, men Tyfus har vært ute en vinterdag før, og gir ikke opp så lett. En skivebom er tross alt en skivebom, men en skive er tross alt bare en skive, så det er helt greit. Et sted i det fjerne gjemmer ukens blogger seg, og Tyfus har han i siktet.

Saturday, May 05, 2007

Jakten på den gode blogg

Jakten på den gode blogg og dyktige bloggere fortsetter uavbrutt. Hva er egentlig en god blogg, en dyktig blogger? Man leter og leter, men finner ikke.

En god blogger må få mange lesere, slevsagt. Han eller hun må skrive om populære temaer, og aldri vandre ut på viddene. Det er mange av de, veldig mange, og Tyfus gliser. Jakten på fornuftige bloggere fortsetter.

Skikkelige bloggere skriver ikke om perifere tema, bryr seg ikke om å belyse kontroversielle saker. En god blogger er politisk korrekt til fingerspissene (og under skitne fingerengler). En blogg med få lesere er ikke liv laga og bør legges ned så fort som råd er.

Tyfus vandrer inn i tåkeheimen med et røykende rifleløp og fingeren på avtrekkeren. Det smeller og ytterligere en blogger deiser i bakken i en pøl av blod. En strøm av lik flyter i Tyfus fotspor. Tyfus liker bloggere. Tyfus elsker bloggere. De har mørt og appetittvekkende kjøtt og er lette å steke. Man bare hiver de opp i panna og setter på varmen. Man behøver ikke margarin for å beholde fuktigheten i kjøttet. Det klarer kjøttet helt på egenhånd. Krydder er også helt unødvendig. Krydderet finnes naturlig i kroppen. Alle gode kokker vet det.

Alle bloggere også, selv om de fleste av dem aldri kommer til å innrømme det.

Jakten på den gode blogger slutter endelig for dagen, selv om det er en ny dag i morgen. Tyfus sitter ved leirbålet og nyter dagens fangst. Han nyter det til Chianti og elskelig allsang (eller klagesang). Ingen skal komme og si at avskårne struper ikke kan synge.

Enhver synger med sitt nebb.

Friday, May 04, 2007

God og rund (Frank og Beate på eventyr)

Beate har blitt skikkelig god og rund i det siste. Hun kan knapt gå lenger, men må skreve ut noe voldsomt for at det i det hele tatt skal gå framover. Beate har småunger i magen og vi venter at de skal ploppe ut når som helst. Justine har ikke sovet i natt. Hun kan knapt ta blikket fra det lille krypet i buret. Beate er den fjerde hetterotten vår som venter små denne uken og flere er på vei.

Vi har laget en koselig stall til dem alle nede i kjelleren. Det blir for besværlig å ha dem i stuen slik de peser på i natten og mørket. En ting (eller to) kan man si om hetterotter: De har et enormt formeringsbehov og en like tilsvarende stor evne. Jeg har gjentatt dette flere ganger til min datter Justine og min andre datter Frøya de siste dagene og prentet inn i dem at de for enhver pris må holde burene lukket. Jeg leste en historie for noen år siden om en mann som reiste på ferie og at de han overlot huset til ikke klarte å holde orden på rottene. Resultatet var at det fantes knapt noe igjen av huset (og heller ikke av forvalterne) da han tre uker senere vendte tilbake fra ferie. Hetterotter formerer seg ikke som kaniner. Kaninene formerer seg som hetterotter. Jeg får frysninger nedover ryggen bare ved tanken.

Beate står midt inne i buret og piper, mens hun prøver å stavre seg framover et skritt eller to på de pittesmå stilkene hun har som ben. Frank, den slappfisken (eller slapprotten) ligger i den lille sengen og drar seg. Han tenker vel som så at han har gjort sin plikt og vel så det i det siste. Jeg gir dem litt mer mat. Frank tar seg sammen og spurter bort til matfatet. Han tar godt for seg, men er simpelthen så mett at han rett og slett ikke klarer å spise opp alt sammen før Beate når fram. Hun gnir seg forførende mot følehårene hans og idioten blir smigret. Han faller på ryggen, stappmett og mer død enn levende, mens Beate, med sin gigantiske appetitt på alt mulig forsyner seg.

Frøya og Justine kommer ned i kjelleren sammen med venninnen Anne, som har kommet på besøk. Så hyggelig. Er det ikke det da? Det er så hyggelig å få besøk. Anne er en underlig liten skrue. Hun har flere ganger spurt om hun kan ligge med rottene, men jeg har slevsagt måttet si nei og tålmodig forklart henne at hun er altfor stor til buret.

Min kone roper på oss fra kjøkkenet. Hun opplyser om at det er tid for middag. Middag, slik et herlig ord. Jeg roper tilbake at vi kommer opp snart. Hun hører meg ikke og jeg må gå bort til trappen for å gjenta mitt positive svar. Vi står der og skriker til hverandre noen minutter, før jeg lover henne at vi skal komme opp snart og spise den herlige maten hennes.

Frøya ser rart på meg da jeg kommer tilbake. Jeg sier at det er på tide å gå opp og få oss en god, varm middag. Hun fortsetter å se rart på meg. Da oppdager jeg at hun ser ikke egentlig på meg, men på Anne. Anne har en rotte i armene, en av Beates søstere. Med en synkende følelse stirrer jeg på burene, og jeg vår mine verste antagelser bekreftet. Alle burene har blitt åpnet og alle de søte små beistene inni dem har forlatt redet. Beate og Frank og alle de andre er borte vekk. Jeg ser rundt, men jeg kan ikke se dem noen steder. Vi begynner å lete. Jeg insisterer på at vi leter, uansett hvor mange ganger Martha roper på oss fra kjøkkenet og uansett hvor mange ganger min kones søte stemme stiger i falsett, og den synkende følelsen i underlivet synker bare enda lenger ned.

Wednesday, May 02, 2007

Jeg slutter

Jeg har fått nok og sletter denne bloggen fra midnatt i kveld og vil slutte å blogge fra samme tidspunkt. Det blir simpelthen for mye. Jeg orker ikke de stygge kommentarene og trakasseringen lenger. Hva feiler det folk? Hvorfor kan ikke alle bare rett og slett være hyggelig mot hverandre? Hvis de hadde vært det ville verden garantert vært et mye bedre sted. Man trenger ikke være et geni for å skjønne det.

Tyfus har fått nok. Han trekker seg tilbake til sitt lille, mørke hjørne og lar resten av verden i fred. Han prøvde, men orket ikke å stå løpet fullt ut. Tyfus er dau. Han er faktisk stein dau og har vært det en stund nå. Hvis han ikke har begynt å stinke ennå, så kommer han til å gjøre det ganske så snart.

Jeg bare sier det: det er mange andre ting man kan gjøre istedenfor å blogge. Jeg kan nevne dem i fleng. Jeg blogger fordi jeg har lyst, ikke fordi jeg må. Jeg er ikke avhengig eller noe. Tyfus liker å blogge. Han elsker å blogge.

Det er gøy å blogge.

Det er også gøy å løfte høyre baklabb og pisse på mannens ben. Bare å høre sildringen og kjenne den varme spruten er verdt ett kjøttbein, minst. Å lukte sin egen dritt gir Tyfus skjelvinger langt inn i margen. Som sagt: man behøver slett ikke blogge. Man kan drite i alt sammen.

Jeg ligger i graven og venter på å råtne, men jeg råtner ikke, og jeg blir veldig, veldig nedtrykt. Det er så urettferdig, så blodig urettferdig. Jeg snufser og begynner å slikke opp mitt eget piss og spise min egen dritt. Det er så godt, så himmelsk godt, en delikatesse til å overgå alle delikatesser, langt bedre enn noe kjøttbein jeg noensinne har smakt.

Tyfus er død. Lenge leve Tyfus.

Sunday, April 15, 2007

De Ti Bud

1. Ha så mange guder du måtte ønske. Det er hva Gud ønsker. Slevsagt er det det. Som den snille, barmhjertige guden han er, så ønsker han at du skal ha variasjon og valgfrihet i livet. Og bare glem det tullet om forfedrenes synder. Gud var bare fyllesyk og hevngjerrig igjen.

2. Misbruk Guds navn så mye du vil. Han liker å bli nevnt, å bli husket på til fødselsdager, ved snøvlete festtaler og slikt. Faktisk blir han nokså fornærmet hvis du ikke nevner han minst en gang for dagen.

3. Du kan bare fotografere Gud så mye du vil, hvis du tilfeldigvis støter på han da. Han er veldig kamerasky og har ikke vært å treffe på tusenvis av år. Selv paparazzier har ikke vært i stand til å få et bilde, og de prøver virkelig hardt. Howard Hughes og lignende eremitter blir for rene selskapsløver å regne sammenlignet med den gode Gud. Man vet ikke om fyren endelig har tatt skjegget eller klippet håret eller om han endelig har kvittet seg med den idiotiske hvite kjolen. Man vet egentlig ingenting om han etter den famøse hendelsen for to tusen år siden, der han banket opp sønnen nokså kraftig. Selv de forskjellige pressetalsmennene han har tatt i bruk i årenes løp har vært merkelig stille i det siste. Det blir mest resirkulering av gamle nyheter. Folk venter på bud fra Gud. Hvor befinner han seg? Er han hetero, homo, bi eller trans? Hva blir hans neste store filmprosjekt? Skal han spille hovedrollen denne gangen eller overlater han den nok en gang til en undersått, en i sitt ganske så enorme ensemble? Verden venter i spenning.

4. Hold ingen dag hellig. Ha mange hviledager, men pass på å hore en masse og være mest mulig aktiv og gjøre alt det du mest av alt ønsker på disse og andre dager. Og om nettene bør du slevsagt gjøre enda mer av alt hva du enn måtte ønske. Arbeidssky, som Gud er, så jobber han slevsagt så lite som han bare kan, og vi, hans barn bør nok en gang følge hans eksempel.

5. Le av din far og din mor. Lytt til dem hvis de sier noe fornuftig, men som oftest gjør de jo slett ikke det. Hvis du lytter for mye til dem og respekterer dem når de gjør alle de dumme tingene så oppmuntrer du jo bare til flere nederaktige handlinger og det går jo ikke. Og hvis du ikke er veldig, veldig forsiktig så vil du til og med ta etter dem, og da vil du også bli ledd av, av dine barn, når den tid kommer, så ta deg i akt.

6. Slå i hjel så mange du bare ønsker. Jo flere jo bedre. Store menn og kvinner har drept folk i hopetall. Spesielt profeter og kristne stridsmenn har vært veldig aktiv når det gjelder å følge dette budet.

7. Bryt ekteskapet så mye du lyster. Du bør ikke gifte deg i det hele tatt, men hvis du først har vært så dum, så bør du ikke la en eneste dum innskytelse ødelegge resten av livet for deg. Gud innstiftet tross alt ekteskapet i fylla og mange av hans tilhengere følger nok en gang hans eksempel. Ikke at det er noe galt i å bli full, men vi må nok alle innrømme at tankevirksomheten ikke er den beste under slike forhold.

8. Lyv så mye du vil om din neste. Bruk nok en gang Bibelen som hellig inspirasjon. Det finnes ganske så mange herlige løgnaktige og baktalende helter i Den Gode Bok.

10. Begjær din nestes eiendom så mye du bare vil. Stjel så mye du kan fra den kvalmende kaksen i palasset ved siden av. Men stjel mest av alt fra de fattige sognebarna dine og tiggerne som banker på døren til palasset ditt. Eiendomsrett er så allikevel et flyktig begrep. Gud har nok vært full (eller fyllesyk) nok en gang her. Ingen er feilfri, tross alt.

11. Knull din nestes deilige kone så mye du bare lyster. Jeg mener, hvis hun vifter med stjerten eller hvis du simpelthen begjærer henne så er det fullstendig naturlig og riktig. Og som sagt, ekteskapet er uansett bare noe skikkelig fyllerør. Dog bør du ikke knulle din nestes esel. Ett sted går det tross alt en grense.

Wednesday, April 11, 2007

Flyter

Til tonene fra danseband musikk…


Alt flyter her, sa boblen til suppen. Alle flyter og alle er glade.

Jeg er boblen, sa mannen til gifttønnen. Jeg sprekker, men jeg vet ikke hvorfor.

Jeg sprekker også, sa gifttønnen, og ingen ser ut til å vite hvorfor.

Dette er en svært så vanlig tilstand, som den gode gifttønnen er langt fra alene om. Ingen ser ut til å vite hvorfor, og det plager oss, det plager oss veldig.

Sier suppen til mannen.

Alt FLYYYTER her, hyler ajaxflasken i fryd. Jeg sprekker, salmiakken spruter, og fjær danser på luftens vinger.

Den dagen jeg oppdaget Ajax ble alt forandret. Hendene mine begynte å gå i oppløsning og alt ble lettere. Det var en skikkelig åpenbaring. Jeg har aldri vært lettere.

Åpenbaringer er en glede, roper presten mens giften flyter fra gapet hans. Sognebarna dukker i et fåfengt forsøk på å unngå spruten.

Vi trenger ingen preken, synger sognebarna. Vi trenger ingen svovelsuppe på våre tallerkener.

Presten jager dem alle med en jævla stor øks og barna rømmer kirken med høye skrik.

Alt står stille, klynker sognebarnet med hengende hode. Alt er dødens pølse.

På en motorvei langt unna står en bil oppreist og plaffer ned alle som prøver å passere den. Bilen gliser rått mens den synger sin høye lutt.

Ingen passerer her, for faen, banner den. Ingen som er ved sine fulle fem. Ingen sjanglende måne.

I en ørliten, dunkel bakgate står ajaxflasken (med salmiakk pluss) og diskuterer med boblen. Flasken stikker hull på boblen og diskusjonen ender dermed brått.

Med et klynk og ikke med et skrik.

Drit og dra, roper Ajax triumferende, og løper av gårde i store firsprang.

Presidenten og stasministeren og bedriftseieren vasker hendene sine i Ajax hver dag. Det er bare knokler igjen av hendene deres.

Giftsuppen dekker kloden og alt er så lett, så veldig lett.

Jeg svever, jubler boblen. Jeg er lett, lett som vinden.

Lik flyter overalt og alt er så mye lettere, og alle er glade.

Nå går alt så meget bedre, jamrer gifttønnen på sin endeløse ferd rundt en forgiftet klode.

Monday, April 09, 2007

Eg sit her

Eg berre sit her eg, for a seia det slek, oppgjeven øve alt dette styret me ser i dag. Eg meina, no ska ikkje eg sita her og dryga ut tida for folk i deira travle kvardag, men som eg seia, so sit eg berre her og sular. Det reignar ute, og folk løpe nakne omkring i kulda, og eg site trygt og godt her inne i varmen, og steike i varmen frå peisen. Det e so mykje man kan seia om dagens verd, men de e kaldt ute og det reignar.

Me set no øve te stortingje der politikarana (og kvinnebeina) ska debattera eit elle anna. Ein veit aldreg rektig ka dei tala om, men ein kan yte ei god gjessing… eller ei god geit. Ein ska aldreg undervurdera verdia av ei smakfull geit.

So… kvar va me? Jau, ein va inne i varmen i føre peisen, mens folk e ute i kulda og frys. So, de va alt frå peistoga i kveld. God natt, og hugs no å bretta dyna godt øve hovudet. Det akta eg å gjera, uansett kor godt de e å sitte her i føre peisen og ikkje gå ute i kulda og frys.

Friday, April 06, 2007

Lekkerbisken

Koreanerne har rett. Hundekjøtt smaker fortreffelig. Det har en tendens til å inneholde litt for mye flesk, men det er vel tilfelle med nesten alle typer kjøtt i dag. Magert hundekjøtt egner seg, som alt annet magert kjøtt fortreffelig til enhver anledning.

Serveres til rødvin.

Monday, April 02, 2007

Leger Uten Genser

Leger Uten Genser trenger gensere, masse gensere, en hel trailer med tykke, behaglige gensere. Dette er et akutt behov. Uten disse genserne vil disse stakkars legene faktisk fryse i hjel. Vi regner uten videre med at alle vil engasjere seg i denne uhyre viktige oppgaven.

De fryser av seg både armer og ben i kalde fjell. Lemmene kan, uansett hvor usannsynlig det høres ut falle av når som helst. Sjokoladehundene har drukket opp all sjokoladen og alt ser mørkt ut. Det siste kan knapt understrekes sterkt nok.

Noen praktiske opplysninger til slutt: Vi ber alle møte opp ved det nærmeste busstoppet og dumpe alle genserne der, og så vil de bli plukket opp og fraktet til Leger Uten Genser sitt hovedkvarter derfra. Vi takker dere alle for at dere hjelper oss med denne uhyre viktige oppgaven.

Sunday, April 01, 2007

Trond Giske grisebanket av kona

Jeg trodde det skulle bli en deilig, helt vanlig middag. Fruen hadde gris på menyen og jeg kjente at tennene løp i vann. Jeg satt ved bordet mens hun serverte. Hun satte tallerkene og bestikket på bordet på en meget metodisk måte. Jeg kunne ikke annet enn beundre hennes eminente teknikk.

Fra ovnen på kjøkkenet steg velduften opp og spredte seg til stuen. Ikke bare tennene, men også tungen løp i vann. Søndagsmiddagen vår er alltid noe spesielt, men denne gangen mener jeg og tror jeg at min kjære residerende kokk har overgått eller er i ferd med å overgå seg selv.

Hun smiler. Jeg kan føle heten fra det smilet hele veien fra kjøkkenet. Middagen er klar. Jeg sitter og ser i stum beundring mens hun bærer grisen mot meg på det store fatet. Det er da, plutselig og fryktelig uventet at alt går skeis. Hun slipper fatet i gulvet og grisen spretter av fatet. Før jeg før rørt meg bøyer hun seg ned og griper tak i kjøttet og så begynner hun å denge løs på meg for alt det er verdt. Jeg går i gulvet med et brak og ser stjerner og kjøttstykker overalt.

- DU TRODDE IKKE JEG VILLE SKJØNNE DET ELLER FÅ GREIE PÅ DET, HVA? DIN KJELTRING. JEG VISSTE AT DU IKKE VILLE KLARE Å HOLDE DEG UNNA POKEREN. EN MANN I DIN STILLING BURDE VITE AT DET ER VANEDANNENDE, FOR FAN. OG TENK OM JENS HADDE FÅTT VITE DET? HAN HADDE SPERRA DEG INNE OG KASTA NØKKEL’N. HAN KAN IKKE HA ET SÅNT FJOLS SOM DEG SOM STATSRÅD. DET LIGNER IKKE GRISEN.

Slik endte den hyggelige middagen, i spy, svette og en øm skalle.

Fytti grisen!

Monday, January 01, 2007

Blott til lyst


Skremt av erfaringene til Kåre Conradi, Vibeke Skofterud, Dronning Sonja og Ari Behn med flere har jeg nå bestemt meg for å ta i bruk drastiske tiltak for å beskytte meg selv. Jeg mistet laptopen min nylig og har derfor bestemt meg for å offentliggjøre et nakenbilde av meg selv på nettet i et tappert forsøk på å komme gribbene i forkjøpet.

Det er et nytt år, ett med nye og friske muligheter og jeg satser på å ta tyren ved hornene (og også litt lenger bak), for som alle vet så har tyren veldig skarpe horn. Ja, jeg vet jeg er desperat, men hva så? Er det så galt da? Hvis folk hadde vært mer desperat ville verden vært et mye bedre sted å bo, etter min mening. Man ville for eksempel hatt mye bedre vannrør (og rørleggere).

Og alle vet hvor viktig rørleggere er. Hvordan ville vi klart oss uten dem? Jeg bare spør.

Vi kunne ikke bodd innendørs og når vi ikke lenger kunne ha bodd innendørs ville det ikke lenger vært behov for snekkere og økonomien ville ha kræsjet fullstendig, og uten penger ville vi ikke lenger hatt råd til å betale rørleggerne.

Her ser man tydelig demonstrert hva tapet av en laptop kan føre til.

PS jeg ble skikkelig rørt av kongens tale i går. Han har helt sikkert mistet laptopen sin. Jeg kunne se det på han. På seg selv kjenner man andre.