Gambling?

Som deleier i StatoilHydro vil Tyfus på det mest bestemte motsette seg bedriftens engasjement på det russiske Sjtokman-feltet. Vilkårlighet eller hvorvidt hans bedrift får anledning til å høste fruktene av sin innledende satsing er en klar faktor her. Nå har både Statoil og Hydro hver for seg tidligere investert i en rekke tvilsomme prosjekter rundt omkring i verden, og som også har gitt en heller tvilsom økonomisk gevinst, men dette er et kjempeprosjekt, i en helt annen størrelsesorden og med en helt annen risiko. Den russiske stat er ikke akkurat kjent for å ta hensyn til sine forretningspartnere.

Tyfus kjøper ikke den vanlige propagandaen som med slik iver gjerne blir videreformidlet i vestlige media. Russland er virkelig ikke den store stygge ulven i dagens verden. Men selv det mest bevisstløse styremedlem i StatoilHydro (og i generalforsamlingen) i denne vår kjære bedrift bør innse eller burde ha innsett de langsiktige farene ved dette prosjektet.

I beste fall er det gambling og alle vet at gambling er forbudt ved lov i Norge, kjempers fødeland. I verste faller det atskillig verre og langt mer som står på spill. Det er en dårlig ide, som rett og slett bør dumpes (og ikke i oljebrønnen) før det er for sent.

Kanskje vi bør sette Lotteritilsynet på disse folka? Dette vårt kjærlige statlige tilsyn har utført en rekke effektive aksjoner mot grådige pokerspillere over vårt ganske land de siste årene og som vi alle vet bør det være likerett for loven.

Trond Giske grisebanket av kona

Jeg trodde det skulle bli en deilig, helt vanlig middag. Fruen hadde gris på menyen og jeg kjente at tennene løp i vann. Jeg satt ved bordet mens hun serverte. Hun satte tallerkene og bestikket på bordet på en meget metodisk måte. Jeg kunne ikke annet enn beundre hennes eminente teknikk.

Fra ovnen på kjøkkenet steg velduften opp og spredte seg til stuen. Ikke bare tennene, men også tungen løp i vann. Søndagsmiddagen vår er alltid noe spesielt, men denne gangen mener jeg og tror jeg at min kjære residerende kokk har overgått eller er i ferd med å overgå seg selv.

Hun smiler. Jeg kan føle heten fra det smilet hele veien fra kjøkkenet. Middagen er klar. Jeg sitter og ser i stum beundring mens hun bærer grisen mot meg på det store fatet. Det er da, plutselig og fryktelig uventet at alt går skeis. Hun slipper fatet i gulvet og grisen spretter av fatet. Før jeg før rørt meg bøyer hun seg ned og griper tak i kjøttet og så begynner hun å denge løs på meg for alt det er verdt. Jeg går i gulvet med et brak og ser stjerner og kjøttstykker overalt.

- DU TRODDE IKKE JEG VILLE SKJØNNE DET ELLER FÅ GREIE PÅ DET, HVA? DIN KJELTRING. JEG VISSTE AT DU IKKE VILLE KLARE Å HOLDE DEG UNNA POKEREN. EN MANN I DIN STILLING BURDE VITE AT DET ER VANEDANNENDE, FOR FAN. OG TENK OM JENS HADDE FÅTT VITE DET? HAN HADDE SPERRA DEG INNE OG KASTA NØKKEL’N. HAN KAN IKKE HA ET SÅNT FJOLS SOM DEG SOM STATSRÅD. DET LIGNER IKKE GRISEN.

Slik endte den hyggelige middagen, i spy, svette og en øm skalle.

Fytti grisen!