Friday, May 18, 2007

På bloggekurs

Tyfus var på bloggekurs i helgen (kommende helg) for å lære å bli en bedre blogger, og vet dere hva? Det funket. Tyfus har blitt så mye bedre til å blogge. I likhet med alle de andre unge og håpefulle bloggerne lærte han hvordan man uttrykker seg, hvordan bli hørt og lyttet til. Det var bare en fabelaktig opplevelse, spør du meg.

Nå lurer slevsagt Tyfus på hvorfor noe slikt kommer i stand overhodet, hva som er grunnen til det, men det er Tyfus.

Det var en av de kvinnelige keiserpingvinene som stod for showet og det merket vi fort. Antall gjesp i minuttet øket dramatisk i forhold til antall ord den kvinnelige keiserpingvinen lirte av seg. Jeg mener, Tyfus lurer på hvordan noen kan være dumme nok til å delta på slikt, men jeg antar at ungene hadde blitt oppmuntret av pappa og mamma til å delta, til å lære «ansvarlig blogging».

Men det er Tyfus. Tyfus elsker slike sammenkomster. Han elsker å stryke en keiserpingvins ego, slikke henne langt oppover og nedover ryggen (og i fittehullet). Det er så mye Tyfus elsker å gjøre og slev om dette kommer langt ned på listen hans, så skal man ikke kimse av dets eventuelle nytte. Jeg mener, man skal jo ikke utelukke at noen av deltagerne kan ha nytte av det, spesielt når de står foran perleporten og bønnfaller Gud om nåde, eller om et par hundre år fra nå eller så. En eller annen nytte, ett eller annet sted eller tid.

Men generelt sett, så lurer Tyfus på hvorfor folk må gå på kurs hele tiden, hvorfor de ikke kan lære på egen hånd, istedenfor å lære en mal, en trang fitte av akseptable uttrykksmåter.

Men det er Tyfus.

Wednesday, May 16, 2007

Kan rådyret blogge?

Dette spørsmålet ser ut til å være på alles lepper for tiden. Noen sier det kan, mens andre sier det ikke kan. Spørsmålet har også blitt aktualisert i det siste da et hunnrådyr fra en annen skog der rådyret pleide å vandre har dukket opp for å stange ned rådyret i hans skog. Andre dyr i rådyrets skog iler til for å tre støttende til mot denne invasjonen fra en annen skog. De har til og med sagt til Tyfus at Tyfus ikke må snakke om rådyret, og en slik oppførsel kan slevsagt ikke tolereres. Tyfus var egentlig nokså uinteressert i hele greia og tar ikke parti for noen av rådyrene.

Dog må det sies at det som gjorde at Tyfus skrev om rådyret fra først av fortsatt er gjeldende og er til og med aktualisert, så derfor vil Tyfus fortsette å skrive om rådyret. Glødende Glo skrev om keiserinnens nye klær for en tid tilbake, og jeg liker også å skrive om slikt. Har rådyret noen pels? Svaret er vel at jeg vet rett og slett ikke. Det finnes helt klar de som er mer pelsløs enn rådyret, men gjør det rådyret mindre nakent? Som sagt, dette og andre spørsmål er på alles lepper for tiden.

Det er interessant når hunndyret etter så mange år kommer for å ta rådyret, at hun har fostret hat, avsky eller forakt eller hva det enn kan kalles for så lenge. Man trenger ikke ta parti for å mene det. Å ta parti er vel temmelig idiotisk, selv om mange gjør det, gjør det uten egentlig å kjenne til forhistorien eller noe av bakgrunnen for det hele overhodet.

Og som sagt: de er faktisk så ivrig i tjenesten at de sier til Tyfus at Tyfus ikke får blogge om rådyret eller forstyrre dets ettersigende skjøre sensibilitet. Ingen får si noe vondt om rådyret eller noen av de andre keiserpingvinene i skogen.

Og det går jo ikke.


Tyfus liker å blogge, men som han har gjentatt mange ganger nå, så ville han ha likt det mye bedre om keiserpingvinene og andre faktisk hadde skrevet om noe, istedenfor å bare røle og vrøvle. Slik taler Tyfus. Tyfus har talt.

Tuesday, May 15, 2007

Enda en kåring

Huff, så fort sekundene går. Tyfus er sjenerøs i dag. Han ønsker at dere skal kose dere mens han fortvilet leter etter sin lyst til å finne gode bloggere. Han kan også opplyse om at han installerte et chatterom, men avinstallerte det etter noen minutter. Hvem faen har bruk for et chatterom, lurer nå jeg på. Han trodde blogging var chatting han. I hvert fall vet han at mange andre tror det.

For øvrig oppfordrer Tyfus til sjekking, masse sjekking. Jeg mener, hvorfor ikke? Chatting er uansett sjekking og chatting er bra, er det ikke? Mange mener det, det er sikkert og Tyfus er alltid enig med siste taler.

Her er ukens liste over gode bloggere:



Sludder er sludder, mener Tyfus.

Sunday, May 13, 2007

Ukens blogger

Sotyfus.org presenterer: Ukens blogger, en ørkenvandring i ødemarken.


Etter mye strev og møye fant Tyfus endelig fram til ukens blogger. Han bodde i en steinrøys i Østerdalen et sted og var ikke lett å få tak i.

Etter å ha vandret pustende og pesende opp en lang og bratt bakke nådde Tyfus endelig fram til den falleferdige hytta. En høy og svær kar med grålig skjegg satt på verandaen og dampet på pipen sin. Røyken stod opp av skorsteinen som om det brant der inne (og det gjorde det nok).

Han reiste seg og vi håndhilste. Jeg satte meg ned i den ledige stolen og den dype, intelligente samtalen begynte.

Så, hvordan blir tekstene dine til? Spurte jeg lett henslengt, da jeg ikke ønsket å gå for hardt ut.

Jo da, dampet han, jeg sitter bare og glor på veggen jeg, og så kommer det til meg, alt sammen.

Hvor kommer det fra? Spurte jeg litt mer pågående.

Fanden vet, dampet han. Jeg vet ikke hvor det kommer fra, jeg. Det bare kommer, som dritten hver gang jeg setter meg på dass.

Dårlig lukt spredte seg i rommet som dårlig ånde. Jeg prøvde igjen, standhaftig som få.

Du har jo blitt kjendis den siste uken, sa jeg. Hvordan har det egentlig påvirket skrivingen din?

Ikke i særlig grad (dampet han), jeg bare stirrer på veggen, jeg, og så kommer dritten flytende.

Jeg vet ikke egentlig hva det skyldtes, men jeg satt der og rynket pannen, Det var på det tidspunktet jeg begynte å lukte mugg, at jeg mistenkte at noe ikke stemte et eller sted.

Pipen hans hadde sluknet. Han banket asken ut og begynte å fylle i mer tobakk.

Så, hva har du å si til andre bloggere? Hvilke visdomsord har du å dele med dem?

Han så stygt på meg og jeg begynte og svette, svette noe aldeles for jævlig.

Jeg har vel ikke noe å si til de tullingene. De sitter der foran idiotboksen sin og tror de har noe fornuftig å si, men det kommer bare gammel luft ut.

Men… du er jo blogger selv? Påpekte jeg.

Han reiste seg i sin fulle høyde. Jeg reiste meg også, for sikkerhets skyld.

Jeg blogger for faen meg ikke. Jeg skriver skillingsviser. Er du helt blåst eller?

Tyfus bega seg videre med tungt hjerte, selv om det helt klart var letterre å komme seg ned bakken enn å kjempe seg opp den. Ørkenvandringen i ødemarken fortsetter. Ukens blogger er fortsatt ikke funnet. Den iherdige jakten har så langt bare ført til bomskudd, men Tyfus har vært ute en vinterdag før, og gir ikke opp så lett. En skivebom er tross alt en skivebom, men en skive er tross alt bare en skive, så det er helt greit. Et sted i det fjerne gjemmer ukens blogger seg, og Tyfus har han i siktet.

Saturday, May 05, 2007

Jakten på den gode blogg

Jakten på den gode blogg og dyktige bloggere fortsetter uavbrutt. Hva er egentlig en god blogg, en dyktig blogger? Man leter og leter, men finner ikke.

En god blogger må få mange lesere, slevsagt. Han eller hun må skrive om populære temaer, og aldri vandre ut på viddene. Det er mange av de, veldig mange, og Tyfus gliser. Jakten på fornuftige bloggere fortsetter.

Skikkelige bloggere skriver ikke om perifere tema, bryr seg ikke om å belyse kontroversielle saker. En god blogger er politisk korrekt til fingerspissene (og under skitne fingerengler). En blogg med få lesere er ikke liv laga og bør legges ned så fort som råd er.

Tyfus vandrer inn i tåkeheimen med et røykende rifleløp og fingeren på avtrekkeren. Det smeller og ytterligere en blogger deiser i bakken i en pøl av blod. En strøm av lik flyter i Tyfus fotspor. Tyfus liker bloggere. Tyfus elsker bloggere. De har mørt og appetittvekkende kjøtt og er lette å steke. Man bare hiver de opp i panna og setter på varmen. Man behøver ikke margarin for å beholde fuktigheten i kjøttet. Det klarer kjøttet helt på egenhånd. Krydder er også helt unødvendig. Krydderet finnes naturlig i kroppen. Alle gode kokker vet det.

Alle bloggere også, selv om de fleste av dem aldri kommer til å innrømme det.

Jakten på den gode blogger slutter endelig for dagen, selv om det er en ny dag i morgen. Tyfus sitter ved leirbålet og nyter dagens fangst. Han nyter det til Chianti og elskelig allsang (eller klagesang). Ingen skal komme og si at avskårne struper ikke kan synge.

Enhver synger med sitt nebb.

Friday, May 04, 2007

God og rund (Frank og Beate på eventyr)

Beate har blitt skikkelig god og rund i det siste. Hun kan knapt gå lenger, men må skreve ut noe voldsomt for at det i det hele tatt skal gå framover. Beate har småunger i magen og vi venter at de skal ploppe ut når som helst. Justine har ikke sovet i natt. Hun kan knapt ta blikket fra det lille krypet i buret. Beate er den fjerde hetterotten vår som venter små denne uken og flere er på vei.

Vi har laget en koselig stall til dem alle nede i kjelleren. Det blir for besværlig å ha dem i stuen slik de peser på i natten og mørket. En ting (eller to) kan man si om hetterotter: De har et enormt formeringsbehov og en like tilsvarende stor evne. Jeg har gjentatt dette flere ganger til min datter Justine og min andre datter Frøya de siste dagene og prentet inn i dem at de for enhver pris må holde burene lukket. Jeg leste en historie for noen år siden om en mann som reiste på ferie og at de han overlot huset til ikke klarte å holde orden på rottene. Resultatet var at det fantes knapt noe igjen av huset (og heller ikke av forvalterne) da han tre uker senere vendte tilbake fra ferie. Hetterotter formerer seg ikke som kaniner. Kaninene formerer seg som hetterotter. Jeg får frysninger nedover ryggen bare ved tanken.

Beate står midt inne i buret og piper, mens hun prøver å stavre seg framover et skritt eller to på de pittesmå stilkene hun har som ben. Frank, den slappfisken (eller slapprotten) ligger i den lille sengen og drar seg. Han tenker vel som så at han har gjort sin plikt og vel så det i det siste. Jeg gir dem litt mer mat. Frank tar seg sammen og spurter bort til matfatet. Han tar godt for seg, men er simpelthen så mett at han rett og slett ikke klarer å spise opp alt sammen før Beate når fram. Hun gnir seg forførende mot følehårene hans og idioten blir smigret. Han faller på ryggen, stappmett og mer død enn levende, mens Beate, med sin gigantiske appetitt på alt mulig forsyner seg.

Frøya og Justine kommer ned i kjelleren sammen med venninnen Anne, som har kommet på besøk. Så hyggelig. Er det ikke det da? Det er så hyggelig å få besøk. Anne er en underlig liten skrue. Hun har flere ganger spurt om hun kan ligge med rottene, men jeg har slevsagt måttet si nei og tålmodig forklart henne at hun er altfor stor til buret.

Min kone roper på oss fra kjøkkenet. Hun opplyser om at det er tid for middag. Middag, slik et herlig ord. Jeg roper tilbake at vi kommer opp snart. Hun hører meg ikke og jeg må gå bort til trappen for å gjenta mitt positive svar. Vi står der og skriker til hverandre noen minutter, før jeg lover henne at vi skal komme opp snart og spise den herlige maten hennes.

Frøya ser rart på meg da jeg kommer tilbake. Jeg sier at det er på tide å gå opp og få oss en god, varm middag. Hun fortsetter å se rart på meg. Da oppdager jeg at hun ser ikke egentlig på meg, men på Anne. Anne har en rotte i armene, en av Beates søstere. Med en synkende følelse stirrer jeg på burene, og jeg vår mine verste antagelser bekreftet. Alle burene har blitt åpnet og alle de søte små beistene inni dem har forlatt redet. Beate og Frank og alle de andre er borte vekk. Jeg ser rundt, men jeg kan ikke se dem noen steder. Vi begynner å lete. Jeg insisterer på at vi leter, uansett hvor mange ganger Martha roper på oss fra kjøkkenet og uansett hvor mange ganger min kones søte stemme stiger i falsett, og den synkende følelsen i underlivet synker bare enda lenger ned.

Wednesday, May 02, 2007

Jeg slutter

Jeg har fått nok og sletter denne bloggen fra midnatt i kveld og vil slutte å blogge fra samme tidspunkt. Det blir simpelthen for mye. Jeg orker ikke de stygge kommentarene og trakasseringen lenger. Hva feiler det folk? Hvorfor kan ikke alle bare rett og slett være hyggelig mot hverandre? Hvis de hadde vært det ville verden garantert vært et mye bedre sted. Man trenger ikke være et geni for å skjønne det.

Tyfus har fått nok. Han trekker seg tilbake til sitt lille, mørke hjørne og lar resten av verden i fred. Han prøvde, men orket ikke å stå løpet fullt ut. Tyfus er dau. Han er faktisk stein dau og har vært det en stund nå. Hvis han ikke har begynt å stinke ennå, så kommer han til å gjøre det ganske så snart.

Jeg bare sier det: det er mange andre ting man kan gjøre istedenfor å blogge. Jeg kan nevne dem i fleng. Jeg blogger fordi jeg har lyst, ikke fordi jeg må. Jeg er ikke avhengig eller noe. Tyfus liker å blogge. Han elsker å blogge.

Det er gøy å blogge.

Det er også gøy å løfte høyre baklabb og pisse på mannens ben. Bare å høre sildringen og kjenne den varme spruten er verdt ett kjøttbein, minst. Å lukte sin egen dritt gir Tyfus skjelvinger langt inn i margen. Som sagt: man behøver slett ikke blogge. Man kan drite i alt sammen.

Jeg ligger i graven og venter på å råtne, men jeg råtner ikke, og jeg blir veldig, veldig nedtrykt. Det er så urettferdig, så blodig urettferdig. Jeg snufser og begynner å slikke opp mitt eget piss og spise min egen dritt. Det er så godt, så himmelsk godt, en delikatesse til å overgå alle delikatesser, langt bedre enn noe kjøttbein jeg noensinne har smakt.

Tyfus er død. Lenge leve Tyfus.