Ja, da er det fortsatt noen uker igjen til finalen i Lynbloggen, men i realiteten har Teknobøllen allerede vunnet. Han har ingen konkurrenter igjen og vinner på default.
Vi har truffet han, i hans bolig i havet.
Så hvordan smakte de, Teknobøllen?
De smakte aldeles utmerket. Litt mer krydder hadde gjort seg, men jeg er kjempefornøyd. Det er sjelden man får så god mat. Det sies at løven, med en gang den får smaken på bloggere aldri vil spise noe annet. Det er det møre kjøttet, skjønner du. Det finnes knapt maken i hele dyreriket. Jeg må også si at jeg likte å spise uten kniv og gaffel. Det satte helt klart en ekstra spiss på det hele, på det vidunderlige måltidet. Du kan også skrive at jeg ser skikkelig fram til seiersfesten. Det skal bli greier.
Saturday, November 29, 2008
Wednesday, November 05, 2008
Kvalifiserte bloggere på første restaurantbesøk
Etter en hard kvalifiseringsrunde på Lynbloggen går Tyfus og de andre av dagens konkurransedeltagere på restaurantbesøk. De merker hvor hardt dette er, merker presset.
Juksetispe smiler til servitøren og blunker forførerisk til henne.
- Vi vil sette stor pris på å få det beste bordet deres.
- Vi har bare gode bord, sier servitrisen uforstyrret. – Alle er av solid tre og kan ikke lett ødelegges.
- Solid tre er det siste nye på børsen, opplyser Teknobøllen opplysende.
- Jeg trodde det var hopp fra femte etasje? Sier Traskeballe forbauset.
- Det også, nikker Teknobøllen uforstyrret.
De setter seg ned ved bordet. Det lukter der. En stor kjøttbit med mistenkelig utseende ligger på gulvet. Alle unngår den så godt de kan. Trubaduren kommer så vidt bort i den og den hveser stygt.
- Ah, jeg er utslitt, sier Juksetispe og strekker armene over hodet. – Det har vært en lang og trøttende dag. Disse konkurransene er så kjedelige.
Servitrisen kommer med menyen.
- Vi har et spesielt tilbud på Ostepølse i dag, opplyser hun blidt.
Tyfus rynker på nesen.
- Jeg tror jeg står over det tilbudet. Jeg har aldri likt ostepølse noe særlig.
- Så, hvordan smaker Ostepølse i dag? Spør Teknobøllen.
- Sikkert like forferdelig som alle andre dager, sier Traskeballen med et glis. – Døde bloggere smaker alltid ille.
- Vi tar den vanlige menyen, sier Tyfus rystet til den spyende servitrisen.
Og slik endte dagen (og middagen), i munnvann, spytt og sterkt syreholdig magesaft.
- Husk å stemme på din favorittblogger i dag, sier bloggeren For Syns Skyld forførende til servitrisen idet de forlater lokalet. – Det blir en masse ostepølser på de som stemmer mest.
Juksetispe smiler til servitøren og blunker forførerisk til henne.
- Vi vil sette stor pris på å få det beste bordet deres.
- Vi har bare gode bord, sier servitrisen uforstyrret. – Alle er av solid tre og kan ikke lett ødelegges.
- Solid tre er det siste nye på børsen, opplyser Teknobøllen opplysende.
- Jeg trodde det var hopp fra femte etasje? Sier Traskeballe forbauset.
- Det også, nikker Teknobøllen uforstyrret.
De setter seg ned ved bordet. Det lukter der. En stor kjøttbit med mistenkelig utseende ligger på gulvet. Alle unngår den så godt de kan. Trubaduren kommer så vidt bort i den og den hveser stygt.
- Ah, jeg er utslitt, sier Juksetispe og strekker armene over hodet. – Det har vært en lang og trøttende dag. Disse konkurransene er så kjedelige.
Servitrisen kommer med menyen.
- Vi har et spesielt tilbud på Ostepølse i dag, opplyser hun blidt.
Tyfus rynker på nesen.
- Jeg tror jeg står over det tilbudet. Jeg har aldri likt ostepølse noe særlig.
- Så, hvordan smaker Ostepølse i dag? Spør Teknobøllen.
- Sikkert like forferdelig som alle andre dager, sier Traskeballen med et glis. – Døde bloggere smaker alltid ille.
- Vi tar den vanlige menyen, sier Tyfus rystet til den spyende servitrisen.
Og slik endte dagen (og middagen), i munnvann, spytt og sterkt syreholdig magesaft.
- Husk å stemme på din favorittblogger i dag, sier bloggeren For Syns Skyld forførende til servitrisen idet de forlater lokalet. – Det blir en masse ostepølser på de som stemmer mest.
Monday, November 03, 2008
Tyfus presenterer: Verdens første ikke-eksisterende blogger
I natt er en stor dag. Tyfus har endelig funnet en blogger. Han fant han på havets bunn, like utenfor Drøbak. Hans navn er Teknobøllen og han er en knakende grei kar.
- Så, Teknobøllen, når begynte du å blogge og hvorfor gjorde du det?
- Like etter at marsipankisten min ble spist opp av glupske pirajafisker, antar jeg. De spiste opp kisten min og de spiste opp meg. Det var bare skinn og bein igjen. Da fant jeg ut at tiden var inne til å starte en blogg. Det er veldig kaldt her nede på havets bunn, og veldig ensomt. Jeg tenkte vel som så at noe måtte jeg foreta meg. Mange flere besøker meg nå enn de ville ha gjort hvis jeg ikke hadde begynt å blogge.
- Men pirajafiskene svømmer jo ikke i sjøløvevann?
- Nettopp. Derfor blir det langt flere sunne besøkende. Hvis Pirajafiskene hadde svømt i sjøløvevann ville alles besøk blitt av nokså kort varighet.
- Vel, det er strålende at jeg fant deg, Teknobøllen. Vi har en masse deltakere i år, langt flere enn i fjor, faktisk, og ingen, bortsett fra du har blitt spist ennå. Visste du forresten at pirajafisken er en delikatesse blant bloggere?
- Nei, det visste jeg ikke. Det beviser bare det jeg sier om at man lærer noe nytt hver dag.
Intervjuet fortsetter i det uendelige. Teknobøllen har mye på hjertet og han legger ikke skjul på det. Han er også helt klart glad i fisk og tar en bit mellom hver setning.
- Så, hvorfor valgte du navnet Teknobøllen?
- Navnet falt helt unaturlig, antar jeg. Jeg liker å være bøllete, mot teknomusikere.
Tyfus har aldri likt tekno noe særlig han heller, men han holder klokelig kjeft.
- Tilslutt, hvor høyt regner du med å komme i lynbloggkonkurransen?
- Jeg regner med å vinne, selvsagt. Siden jeg er verdens siste, gjenlevende blogger bør det være rått parti.
Dermed sluttet intervjuet som det begynte, i munnvann, spytt og sterkt syreholdig magesaft. Tyfus svømmer tilbake til overflaten og trekker pusten dypt og inderlig, og er sjeleglad for at han ikke blogger.
- Så, Teknobøllen, når begynte du å blogge og hvorfor gjorde du det?
- Like etter at marsipankisten min ble spist opp av glupske pirajafisker, antar jeg. De spiste opp kisten min og de spiste opp meg. Det var bare skinn og bein igjen. Da fant jeg ut at tiden var inne til å starte en blogg. Det er veldig kaldt her nede på havets bunn, og veldig ensomt. Jeg tenkte vel som så at noe måtte jeg foreta meg. Mange flere besøker meg nå enn de ville ha gjort hvis jeg ikke hadde begynt å blogge.
- Men pirajafiskene svømmer jo ikke i sjøløvevann?
- Nettopp. Derfor blir det langt flere sunne besøkende. Hvis Pirajafiskene hadde svømt i sjøløvevann ville alles besøk blitt av nokså kort varighet.
- Vel, det er strålende at jeg fant deg, Teknobøllen. Vi har en masse deltakere i år, langt flere enn i fjor, faktisk, og ingen, bortsett fra du har blitt spist ennå. Visste du forresten at pirajafisken er en delikatesse blant bloggere?
- Nei, det visste jeg ikke. Det beviser bare det jeg sier om at man lærer noe nytt hver dag.
Intervjuet fortsetter i det uendelige. Teknobøllen har mye på hjertet og han legger ikke skjul på det. Han er også helt klart glad i fisk og tar en bit mellom hver setning.
- Så, hvorfor valgte du navnet Teknobøllen?
- Navnet falt helt unaturlig, antar jeg. Jeg liker å være bøllete, mot teknomusikere.
Tyfus har aldri likt tekno noe særlig han heller, men han holder klokelig kjeft.
- Tilslutt, hvor høyt regner du med å komme i lynbloggkonkurransen?
- Jeg regner med å vinne, selvsagt. Siden jeg er verdens siste, gjenlevende blogger bør det være rått parti.
Dermed sluttet intervjuet som det begynte, i munnvann, spytt og sterkt syreholdig magesaft. Tyfus svømmer tilbake til overflaten og trekker pusten dypt og inderlig, og er sjeleglad for at han ikke blogger.
Welcommen til Lynbloggen
Lynbloggen er tilbake, til glede for alle norske bloggere i norge overalt. Vi og vår store klovn, Tyfus skal i år utrolig nok kåre tilstedeværelsen av bloggere.
Vi må bare finne dem først.
Lynbloggen vil i år slå ned i alle norske hjem overalt i ukene som kommer, også i steinrøysa opp i bakken. Vi har riktigsnok endel tekniske problemer, men undertegnede har blitt fortalt at slike ting må man rett og slett regne med i denne vår gloriøse høyteknologiske tidsalder.
Lytt til slagene av vår store klokke. Den slår tre og et halvt slag like før midnatt, og det siste halve slaget like etterpå. Klokken er veldig viktig. Den har en melodiøs og helsprø lyd, og signaliserer og symboliserer hele vår vide verden av ikke-eksisterende bloggere. Lytt til klokken på et sted like ved din tissefant, eller din tissefantine.
Lynet slår ned der du minst venter det. Støre ting vil skje når klokken sier sex.
I disse valgtider gjelder det å stå, folkens.
Vi må bare finne dem først.
Lynbloggen vil i år slå ned i alle norske hjem overalt i ukene som kommer, også i steinrøysa opp i bakken. Vi har riktigsnok endel tekniske problemer, men undertegnede har blitt fortalt at slike ting må man rett og slett regne med i denne vår gloriøse høyteknologiske tidsalder.
Lytt til slagene av vår store klokke. Den slår tre og et halvt slag like før midnatt, og det siste halve slaget like etterpå. Klokken er veldig viktig. Den har en melodiøs og helsprø lyd, og signaliserer og symboliserer hele vår vide verden av ikke-eksisterende bloggere. Lytt til klokken på et sted like ved din tissefant, eller din tissefantine.
Lynet slår ned der du minst venter det. Støre ting vil skje når klokken sier sex.
I disse valgtider gjelder det å stå, folkens.
Wednesday, August 06, 2008
Tyfus rangerer bloggere
Tyfus følger opp suksessen fra i går og lager sin egen liste over hvem som er gode og dårlige bloggere og hva som er god og dårlig blogging.
Som nummer SYV har vi folk som Ostepølse. Han er virkelig bunnsopet av bunnsopet. Ostepølse er alltid enig med siste taler og sier aldri noe kontroversielt. Han er venner med alle og ingen, og har et nokså begivenhetsfattig liv.
Nummer SEKS er PC-kongen. Han er teknisk perfekt og vet alt om datamaskiner. PC-kongen har studert blogging ned til minste detalj og gjort det til en vitenskap. Han vet nøyaktig hva og hvem som er en god blogger. Her er bullshitfaktoren spesielt stor og man bør definitivt ikke lytte til en slik tulling, verken når det gjelder blogging eller andre ting.
På posisjon FEM finner vi typer som Trubaduren. Trubaduren bare traller i vei og bryr seg fint lite om annet enn sine skillingsviser. Trubaduren linker litt til aviser og sånt, men finner det egentlig ikke bryet verdt. Favoritten hans er Evert Taube, and that’s it.
Nivå FIRE inneholder partipolitiske bloggere og lignende. Her er det Partiet for alle pengene og lite annet teller. Dette er en gjeng som er veldig glad i å komme med vikarierende argumenter for å hindre at folk ser den store, store tomheten de har i stedet for en hjerne.
Kategori TRE er den store majoritetens nivå, gjennomsnittsbloggeren med stor B. Minst nitti prosent av alle bloggere hører hjemme her. Dette er koselige folk som heller vil sitte hjemme og strikke fremfor å si noe, si noe som helst som engang illustrerer en aktiv hjerne. De er opptatt av kjendiser, jobben, kjæresten, hverdagslivet og den nærmeste omgangskretsen. Memer og tagging er også svært populært hos denne gruppen. De på dette nivået linker veldig mye til etablerte media, og bryr seg lite med å undersøke saken på egen hånd før de skriver noe om noe.
På nest øverste hylle finner vi den kritiske bloggeren. Han eller hun er, som Tyfus sier kritisk, men anstrenger seg for å være høflig og å ikke heve stemmen, selv om det går på bekostning av det han eller hun skriver om. På dette nivået finnes det folk som skriver kritisk om samfunnet, men helst bare om små deler av det, på bekostning av helheten. De aller fleste her også er faktisk nokså bortreist, da vanetenkingskvotienten er ganske så stor, selv om et ørlite mindretall av dem begynner å nærme seg noe som ligner noe. Close, but no cigar (ikke at en sigar er noe å trakte etter, men du skjønner hva jeg mener).
På toppen troner TYFUS og tilsvarende hedersfolk (slevsagt). Han kan være ufordragelig (selv om han egentlig er en snill og koselig klovn), og bryr seg lite om hva folk (eller bloggere) mener om han. Bloggere er ikke noen stor familie der alle er enig og kommer godt overens og greier (som skriker: kan vi ikke alle komme overens?), og slik bør det heller ikke være. Han sier nøyaktig hva han mener og skjeller folk ut etter noter hvis han mener det er grunn for det (og det er det veldig ofte). Blogging er egentlig ikke noe spesielt, etter Tyfus mening. Det er bare enda en av mange måter å uttrykke seg på. Han ser slett ikke på andre blogger som kollegaer eller lignende, og slett ikke før de har gjort seg fortjent til det, og i alle de hundre årene Tyfus har blogget er det bare et uhyre lite mindretall som har det. I det hele tatt, han synes VG-listen og hele ideen om å rangere bloggere eller noe eller noen som helst er nokså, nokså idiotisk…
Som nummer SYV har vi folk som Ostepølse. Han er virkelig bunnsopet av bunnsopet. Ostepølse er alltid enig med siste taler og sier aldri noe kontroversielt. Han er venner med alle og ingen, og har et nokså begivenhetsfattig liv.
Nummer SEKS er PC-kongen. Han er teknisk perfekt og vet alt om datamaskiner. PC-kongen har studert blogging ned til minste detalj og gjort det til en vitenskap. Han vet nøyaktig hva og hvem som er en god blogger. Her er bullshitfaktoren spesielt stor og man bør definitivt ikke lytte til en slik tulling, verken når det gjelder blogging eller andre ting.
På posisjon FEM finner vi typer som Trubaduren. Trubaduren bare traller i vei og bryr seg fint lite om annet enn sine skillingsviser. Trubaduren linker litt til aviser og sånt, men finner det egentlig ikke bryet verdt. Favoritten hans er Evert Taube, and that’s it.
Nivå FIRE inneholder partipolitiske bloggere og lignende. Her er det Partiet for alle pengene og lite annet teller. Dette er en gjeng som er veldig glad i å komme med vikarierende argumenter for å hindre at folk ser den store, store tomheten de har i stedet for en hjerne.
Kategori TRE er den store majoritetens nivå, gjennomsnittsbloggeren med stor B. Minst nitti prosent av alle bloggere hører hjemme her. Dette er koselige folk som heller vil sitte hjemme og strikke fremfor å si noe, si noe som helst som engang illustrerer en aktiv hjerne. De er opptatt av kjendiser, jobben, kjæresten, hverdagslivet og den nærmeste omgangskretsen. Memer og tagging er også svært populært hos denne gruppen. De på dette nivået linker veldig mye til etablerte media, og bryr seg lite med å undersøke saken på egen hånd før de skriver noe om noe.
På nest øverste hylle finner vi den kritiske bloggeren. Han eller hun er, som Tyfus sier kritisk, men anstrenger seg for å være høflig og å ikke heve stemmen, selv om det går på bekostning av det han eller hun skriver om. På dette nivået finnes det folk som skriver kritisk om samfunnet, men helst bare om små deler av det, på bekostning av helheten. De aller fleste her også er faktisk nokså bortreist, da vanetenkingskvotienten er ganske så stor, selv om et ørlite mindretall av dem begynner å nærme seg noe som ligner noe. Close, but no cigar (ikke at en sigar er noe å trakte etter, men du skjønner hva jeg mener).
På toppen troner TYFUS og tilsvarende hedersfolk (slevsagt). Han kan være ufordragelig (selv om han egentlig er en snill og koselig klovn), og bryr seg lite om hva folk (eller bloggere) mener om han. Bloggere er ikke noen stor familie der alle er enig og kommer godt overens og greier (som skriker: kan vi ikke alle komme overens?), og slik bør det heller ikke være. Han sier nøyaktig hva han mener og skjeller folk ut etter noter hvis han mener det er grunn for det (og det er det veldig ofte). Blogging er egentlig ikke noe spesielt, etter Tyfus mening. Det er bare enda en av mange måter å uttrykke seg på. Han ser slett ikke på andre blogger som kollegaer eller lignende, og slett ikke før de har gjort seg fortjent til det, og i alle de hundre årene Tyfus har blogget er det bare et uhyre lite mindretall som har det. I det hele tatt, han synes VG-listen og hele ideen om å rangere bloggere eller noe eller noen som helst er nokså, nokså idiotisk…
Tuesday, August 05, 2008
Ti geniale bloggtips
Bloggeksperten Tyfus gir deg sine ti geniale tips for å lykkes som blogger:
10. Lær deg å navigere på internett. Skaff deg skikkelig utstyr og lær deg å navigere på nettet. En sekstant er en fin ting, blant annet. Det er vanskelig å se stjernene uten, spesielt når det er overskyet. Uten at dette er på plass blir det fint lite blogging og enda mindre oppmerksomhet om dine blogger.
9. Fiskenettet må være av god kvalitet, aller helst av nyspunnet nylon. Fisken er skikkelig spretten i våre dager, og det er ikke nok å bare få den på kroken, man må få den i nettet også, og da nytter det lite med et nett som rykker ved første tegn på sprelling. Husk at moralen må være: uten en fisk i nettet blir det så absolutt ikke ti i hånden.
8. Vær en glad (og velsmakende) laks. Mange ting har betydning, men smaken er uten tvil en av de aller viktigste faktorene. Forbered deg gjerne på både steking og koking. Men dog ikke på røyking. En røykt laks er en giftig laks.
7. Vær påpasselig med å rose andre bloggere. Det er ikke sikkert de roser deg tilbake, men de får i hvert fall et incentiv til å gjøre det. En vet aldri, en rømt (og spretten) laks kan alltid sprette tilbake i båten (eller til og med rett i gryten).
6. Et bål er alltid en fin ting. Du kan grille laks over et bål. Jo større bål jo bedre, men da er det alltid en fare for at det ikke blir noe igjen av laksen. Frisk luft er direkte storveis. Husk det sjette budet: Du skal ikke ha andre bål enn meg. Vi samles rundt bålet en mørk natt og synger sataniske sanger, og ilden gliser rått mot oss fra mørket. Du kan alltids brenne bloggen din og starte på nytt. Alle gir opp en gang i mellom. Å starte en ny blogg er ikke vanskeligere enn å restarte en gammel.
5. Tre bloggere (som likte å grille) sa en gang i kor til meg at de likte å grille. Dette er veldig viktig og er et moment som slett ikke må undervurderes. En fisk må svømme i vannet. Hvis han eller hun ikke svømmer i vannet så er han eller hun ingen fisk, og slett ikke en laks. Dagens tips er direkte utvetydig og må lyttes til og aksepteres uten reservasjoner.
4. Blogging er ingen gammel kunst, men det skader likevel ikke å gi inntrykk av at den er det. Når en skribent som ikke liker bloggere kommer til gårds og vil gjøre seg fet, så gi idioten et saftig spark i ræven, og send han tilbake dit han kom fra. Dette vil hjelpe deg til å bli en populær blogger og vil også føles utrolig tilfredsstillende. Jeg kan underskrive på både nytteverdien av og gleden ved denne eldgamle metoden.
3. Hvis fiskenettet er av dårlig kvalitet så ikke dvel ved dette uheldige faktum. Å Dvele er generelt sett uheldig og må ikke forveksles med dans og festiviteter. Ingenting galt med dans og festiviteter, men det hjelper deg ikke til å bli en bedre blogger, og hjelper deg heller ikke til å få flere laks i garnet.
2. To karer gikk på en vei, og de diskuterte blogging. Jeg ser dine tre bloggere, sa den ene, og jeg høyner med seks svære og feite bloggere. Jeg ser dine seks svære og feite bloggere, sa den andre, og jeg høyner med seksten gigantiske og spyttende bloggere. Den første tenker seg om vel og lenge før han sier: Jeg kaster mine seks svære og feite bloggere tilbake i vannet og hopper på sjøen. En svømmetur gjør en fisker til en utmerket blogger. Jeg har også lyst å tisse og bli filmanmelder.
OG NÅ, DRUMROLL, PLEASE
1. Fremstå som bloggekspert. Det er ikke vanskelig. Noen få, velvalgte poster fylt med tullprat og tilsynelatende viktige linker, og du har lykkes. Alle de andre tipsene blir tufsete uten dette, ene, essensielle budet. Folk flokker seg rundt en guru (til og med en blogguru og kenguru) og gir han eller henne all mulig respekt og beundring (og høye besøkstall). Gratulerer, du er nå en fullblods blogger og kan titulere deg Cand Mag Blog. Fremtiden ser plutselig lys ut.
Wednesday, July 09, 2008
Trauste Tyfus jakter bloggere
Tyfus fortsetter sin endeløse jakt på norske bloggere. Hvor jakten ender aner han ikke og han aner så visst ikke hvor den startet. Han vet bare at han må fortsette, over enda en fjelltopp, enda en blautmyr langt der framme.
Han kommer over tre renskurte typer ved enden av myren. De sitter på terrassen og myser ned på det merkelige vesenet som er oversprøytet med myrvann og søle.
- Jeg leter etter bloggere, peser Tyfus. – Dere har vel ikke tilfeldigvis truffet på noen?
- Nei, ingen, rister den ene på hodet.
- Og dere blogger ikke?
- Ikke jeg, sier den første. – Jeg er bare en partilakei som er veldig flink til å spre møkk og lure folk til å tro at det er gullkorn.
- Ikke jeg, sa den andre. – Jeg er en født hykler i følge med mange andre fødte hyklere. Vi sprer kjærlighetens budskap og strør rundt oss med hat.
- Jeg sladder, sier den tredje ettertenksomt. – Jeg sladder veldig mye og jeg vil nok komme til å kjøre utfor veien før eller senere. Man kan i det minste håpe at jeg gjør det.
Tyfus stavrer videre gjennom den våte sumpen. Det blir mørkt snart og han vet at han snart må ta en pause, men han vet også at i morgen, i morgen den dag… så vil jakten fortsette.
Han kommer over tre renskurte typer ved enden av myren. De sitter på terrassen og myser ned på det merkelige vesenet som er oversprøytet med myrvann og søle.
- Jeg leter etter bloggere, peser Tyfus. – Dere har vel ikke tilfeldigvis truffet på noen?
- Nei, ingen, rister den ene på hodet.
- Og dere blogger ikke?
- Ikke jeg, sier den første. – Jeg er bare en partilakei som er veldig flink til å spre møkk og lure folk til å tro at det er gullkorn.
- Ikke jeg, sa den andre. – Jeg er en født hykler i følge med mange andre fødte hyklere. Vi sprer kjærlighetens budskap og strør rundt oss med hat.
- Jeg sladder, sier den tredje ettertenksomt. – Jeg sladder veldig mye og jeg vil nok komme til å kjøre utfor veien før eller senere. Man kan i det minste håpe at jeg gjør det.
Tyfus stavrer videre gjennom den våte sumpen. Det blir mørkt snart og han vet at han snart må ta en pause, men han vet også at i morgen, i morgen den dag… så vil jakten fortsette.
Subscribe to:
Posts (Atom)
